Sardinia, Cala Pira

Utseilt distanse i dag, eller de siste 31 timer er 178 nautiske mil. Vi har hatt fin vind det meste av tiden, foranfortvers og litt aktenfortvers. Vi har måtte kjørt litt motor de siste timer, slik at vi fikk litt mer fart for å komme til "land" i lyset. Det er fruen ombord som synes det er kjekt. Jeg kan bare love at det ikke alltid har vært like kjekt å komme til land i stummende mørke!!  En dag utbrøt jeg spontant: "her ser det kjempenifst ut, vi snur, vi snur!" Og det gjorde vi!  I ettertid fikk vi vite at det ikke bare var hedelige folk i den havnen, den

var i grunnen beryktet for litt sjørøverri! Egentlig ønsker vi å bli mottatt med duk og dekket bord, slik som her på KOS.

Ser dere skildpadden på bildet? Den er oppe og hilser på oss! Tenk i går så vi 5 skildpadder svømmende, men vi kom ikke helt nærme de! MEN i dag, i DAG så vi en SVERDFISK! Den spratt opp av sjøen, først med sverden sitt, så med hele kroppen!  Mr. Bjerkås fikk med seg hele herligheten, mens jeg måtte gripe etter kamera, få av dekselet og stille inn linsen! Ble det noe stilig bilde? Nei! Men opplevelsen og stemningen ombord er upåklagelig ved slike naturopplevelser!

I og med at vinden drev oss til Sardinia og bukten Cala Pira, blir det ankerligge. Nærmerste by ligger noen nautiske mil unna og DET ble for langt for fruens prinsipp med å entre land i lyset, dvs. før kl. 20:00.

Så her ligger vi i Cala Pira sammen med en svensk båt og 6 italienske, på svai for eget anker. Og så en haug med gummibåter da!  Det er nemlig en campingplass på stranden, det ser kjempeflott ut, og de som camper har tydeligvis anledning til DEN FETE gummibåten!!

Dette lover bra for morgendagens dukkert i det fri. Etter frokosten finner vi oss en marina for bunkring, vi trenger mer mat, har bare noen bleke pølser igjen i kjøleskapet... ;-) Pilot-boken nevner opptil flere marinaer i nærheten. Skippermøtet i morgen tidlig vil nok avgjøre hvor vi havner.