En hilsen fra Bård og Gry
Plutselig - sommeren 2015 fikk vi følelsen igjen, om å være på havet, være en del av elementene, komme inn i båtens rytme og du og du hvor vi savnet det! Så dermed ble det besluttet en litt lengre seilas sommeren 2016.
Det er ikke snakk om de 13.951,9 nautiske mil, og 25 forskjellige land og 145 havner/ankringsplasser vi skulle legge bak oss, som i 2013/2014! Målt distanse ble til slutt 1.499 nautiske mil som er seilasen fra Croatia/Hvar/Vrboska til Spania/Torrevieja.
24 døgn brukte vi på turen, litt lengre tid enn vi planla. Og det var ikke så mange havner vi hadde tid/anledning til å besøke, men Korcula/Croatia, Tropea og Procida / Italia, Mahon / Menorca, Mallorca og Formantera.
Men jeg nådde jobben til avtalt tid, såvidt, og det er jo et poeng :-)

fredag 28. februar 2014
Fårikålmiddag
Skippermøtet ble tatt etter middagen og Antigua,
English Harbour, ble neste mål. Avgang: ved soloppgang, sånn ca....
Så her ligger vi, trygt ankret opp rett innenforbi revet i English Harbour. Kjempefin plass. Sjøen er grønn. Ikke helt krystallklar, men det kan hende skyldes alle båtene som ankret opp, omtrent samtidig med oss, og dermed virvler opp mye sand. Det skal bli spennende å se hvordan det ser ut i morgen tidlig!
Vi hadde en fin seilas i dag. Vi klarte å gjøre oss klar før s/y Dory og startet løpet. Vi hadde bestemt oss for å kjøre litt motor, dieselgenerator og watermaker i starten. Vi trengte både å lade og lage litt mer ferskvann.
Etter et par timer ser vi s/y Dory i full "speed" etter oss. De seiler tydeligvis regatta og vi?, vi er jo på seiltur i Karibien! Og det en seiltur, med et undervannsskrog som ikke ser ut i måneskinn! Skjell og gress har hengt seg på og hindrer oss nok en smule...., kan man si! Det er ikke akkurat en regattabåt vi seiler rundt med lengre. MEN vi får hun opp i 7 knop, hvis vinden står oss bi! Ikke gale, folkens!
MEN vi må nok på land for en aldri så liten undervannsbehandling, før neste overfart, mot Middelhavet.
Nå ligger vi side-om-side med s/y Dory i English Harbour på Antigua. Her ser det jammen flott og idyllisk ut. Vi gleder oss til å ta jollen til land i morgen og utforske øyen nærmere.
... og kanskje møter vi våre venner fra England og Jersey igjen - Peter og Mike! Det skal bli hyggelig!
Alt vel ombord! Vi gleder oss også til å besøke mange av de 365 strendene de har her på Antigua - og vi leser i reklamen at en av dem skal være rosa... ;-)
onsdag 26. februar 2014
Blikk stille - blega hav
Bortsett fra s/y DORY da, som fikk nye batterier i Las Palmas, heldiggriser!
Vi våknet om morgenen til ØS-PØS - ja det kan jeg si - skal si det kan regne her nede, så og si nesten HVER ENESTE dag! Vi kan ikke ligge oss til om natten med ventilene åpne, da er det garantert at det kommer en drusabyge, og den har 45 graders vinkel på seg og smetter inn ventilene våre! :-)
MEN det må innrømmes, at vi stort sett har STRÅLENDE SOL, men skyer rundt-omkring-forbi.
Planen med de servicemindede marinebutikkene på Basse-Terre, ble forandret da vi om morgenen snakket med noen nordmenn inne på utsjekkingskontoret. -"Oj, dere snakker fransk? Virkelig en fordel i disse trakter!"
Fransken vår er like dårlig som Guadeloupe-folkets engelsk! Kanskje det ikke er noen god idè å gå MOT vinden for de batteriene sine sin skyld?
Vi er ikke vanskelige å snu. Nå er omkvedet at Antigua er den "store" øyen for innkjøp av "maritime mangler". Vi trakk pusten dypt et par ganger og satset på at sistnevnte råd er de beste! :-)
Så de to siste dagers seilas har vært meget behagelige, i le av Basse-Terre, ikke en bølge, bare bitte-lite vind... akkurat passelig for å ha ute
fiskesnøret! Og der må s/y Dory på banen igjen! Tror dere ikke at DE fikk en tunfisk og ikke VI? UTGJORT! Og attpåtil fikk de landligge på Pigon Island, og ikke vi, så dermed kunne de ikke invitere oss på middag heller. Ahrrr. Regner med at det kommer bilde av tunfisken, 80 cm.!, på bloggen deres; jordomseiling-med-dory.com MEN i dag har vi invitert de på fårikål! Ja, dere leser riktig, fårikål. Har klart å få tak i et lammelår, så da er det bare å satse alt på ett kort!
Mr. Bjerkås har brukt en del tid på, i dag, for å fikse agnene våre. Så i morgen, i morgen den dag, på vei til Antigua, blir det fisking, fisking med stor F. Kjenner at jeg allerede nå begynner å glede meg til å kaste loss fra denne rolige lille byen, Deshais.
søndag 23. februar 2014
Guadeloupe, Terre de Haut
Iguana. De ser vi mange av. Koselige dyr ;-) |
Bakket inn til land og der har hun blitt :-) |
Svenskene beholdt imidlertid øya Saint-Barthélemy fram til 1878."
Vi skal besøke en av øyene som virkelig bærer preg av å ha vært svensk: GUSTAVIA. Her kan vi se at gateskiltene er merket både med svensk/fransk navn!
Men det blir noen sjømil til.... ;-) Men vi gleder oss :-)
Her ser dere Bård i kjent stil: Sekken på ryggen, safarihatt på hodet og speidende etter s/y Morgengry. Det er deilig å bevege på kroppen, vi trenger det. Og akkurat på denne turen fikk vi kjenne ørlite på lungekapasiteten. Det står ikke så verst til, men tenker nok at innen vi er ferdige med denne seilturen, må nok noen flere tinder bestiges for å få opp pust og lungekapasitet igjen! :-)
Internettkafeéns utsikt. s/y Morgengry ligger bak palmene |
Indianerne var her lenge før Columbus "oppdaget" dette landet. Disse indianerne tenker jeg er egentlig på Indian River på Dominica. Det var sånn Alexis beskrev dem for oss.
Trude i sitt rette element! Som skipper på seilskuten!! Ingen tvil om at skipperen har kontroll over situasjonen og gleder seg vilt til videre ekspedisjon i de Karibiske farvann!!
Fort Napoleon, sett forfra. "Museèt var godt vedlikeholdt, sett med karibiske øyne. Vi fikk gå fritt omkring, helt til "vaktmesteren" på stedet skulle til lunsj (og de skulle jonvitterlig stenge om 10 minutter - og da skulle vi høre en "skipsklokke" ringe/bjelle! MEN neida, vaktmesteren husjet oss mot inngangsdøren/utgangsdøren - og det var ikke snakk om å ta noen bilder underveis. Pronto-pronto. Han levde ihvertfall ikke som en karibier! De lever sakte, men seiler fort! :-)
lørdag 22. februar 2014
Guadeloupe - men først Beach Party

Bare det å klarere seg inn er jo en drøm. Litt bestyr hadde vi med å finne klareringskontoret, men når vi først er der, er det bare å sitte seg ved en PC, gjøre alt papirarbeidet selv, få et stempel på utskriften og putte penger på en bøsse :-) Pace of cake! Jeg tør nesten ikke tenke på hvor tungvint det var på St. Lucia, bl.a. Der gikk vi nemlig først på tollkontoret, så var det på passkontrollkontoret og så immigrasjonskontoret. Og alle skal ha penger av deg! (Jeg må innrømme at jeg rister på hodet når jeg skriver dette… Her snakker vi virkelig om ikke-verdiskapende-arbeid ;-))
Alt vel ombord! Vi har nettopp mimret sammen med Trude&Jon om at vi snart har vært ett helt år ombord - på farten til mange av verdens hjørner! Om vi kan lige dette livet? Er det egentlig tvil? Kan anbefales alle!!!
torsdag 20. februar 2014
Waterfalls
Vi lurte på om vi skulle ha vekkerklokken på, sånn for sikkerthetsskyld, for å være klar til klokken 10:00, Caribien time…, men vi har jo aldri sovet så leeenge om morgenen, så vi tok sjangsen.
Vi var ferdige i god tid, inkl. 10 svømmerunder rundt båten, litt filosofering med kaffe/te-koppen, litt andre båtsysler, OG med vann, ekspedisjonshatter og gode sko. Alexis var ganske så presis han også, ihvertfall innenforbi det akademiske kvarter. Han takset oss inn til minibussen, som vi skulle dele med noen italienere viste det seg, og ellers passer han på båten mens vi er på ekspedisjon, en ca. 6 timers tur!
Vi hadde en fantastisk tur! Guiden vår, bussjåføren altså, syntes det var litt dumt at de ikkeengelsktalende italienerne satt fremst i bussen, for da kunne han jo ikke fortelle noe underveis….. Vi sa at han bare kunne snakke så høyt han kunne, resten ville vi ta med vår ungdommelige hørsel :-) !
De er stolte av sin øy, det domicanske folk! Her bor de, her lever de og kan ikke tenke seg et annet paradis på jord!
Noen av spørsmålene vi stilte smilte vår guide bare skjelmsk av, f.eks. mitt spørsmål om hvor kaldt det kunne være i den elven som vi kjørte over? Det så jo akkurat ut som en norsk elv som kom rennene ned fra Galdhøgpiggen!
«Dere tenker temperatur", var det kloke svar jeg fikk, "vi har to årstider her på Dominica, den kalde og den varme. Den kalde er nå i februar, den varme begynner i mai!» Da kan jeg tilføye at elvetemperaturen var helt sikkert over 20 grader, sjøtemperaturen er jo 25! Jaha, så vi er altså på seiltur i den kalde perioden?? Hmmm.
Guiden vet å begeistre damene. Hver vår blomst fikk vi i håret, halvveis på den guidete turen, og ikke nok med det, vi fikk også hver vår «papegøyeblomst», ved veis ende :-)
Hus bygget med planker = moderne! At trær står i "veien" midt der hvor en har tenk å bygge drømmehuset, fikses lett :-)
Dette er den "gammeldagse" måten å bygge hus på. Vi så ikke så mange av de, men noen fantes det fremdeles og de fungerer greit. Med 20 gr.+ som minimumstemperatur lever du godt i denne eneboligen her! Og skjekk den utsikten da, folkens? Ingen kan klage på den, ihvertfall!!
Jon&Trude er også med på tur.
Jons store drøm var å selv få hugge seg en bananstokk, var det muligheter for det var hans spørsmål til guiden. Etter uttallig stopp underveis hvor guiden bare «forsvant» inni buskene, kom plutselig tommelen opp! Her hadde Jon en sjangs til å få oppfylt sin drøm, ihvertfall en av dem!
Han fikk dessverre ikke hugge selv, men opplevelsen å stå å kikke på bananhøstingen var stor, som dere ser...
Bare for å ha sagt det. Vi fikk ikke hvile hodene våre særlig lenge, for opp ved siden av oss hadde Peter & Mike i s/y Ear of Ethernity ankret opp. De vinket begeistret til oss da vi kom og så tok de seg en rotur bort til oss. Vi delte en flaske rødvin, studerte pilotboken sammen og gode/dårlige ankringsplasser ble utvekslet.
Neste gang vi ser Peter&Mike blir på Antigua. I mellomtiden skal vi, sammen med s/y Dory seile rundt omkring i Guadeloupe!
Avreise: i morgen tidlig….. :-)
Indian River
«Indian» kommer av at indianerne bodde her i det 16. århundrede. I dag, så bor etterkommerne litt opp i «høylandet", og de er veldig påpasselig på at de gifter seg med hverandre. De vil ikke at rasen skal dø ut, så dermed og «dessverre" så er det en viss «fare» for at fetter& kusine gifter seg med hverandre.
Indian River har tett jungel rundt seg og det er et rikt dyreliv og fiskeliv her. Fiskene kommer fra havet og legger sine egg her, og vi hører spennende fuglelyder ihvertfall! Som dere ser så har Mangrovetrærene slyngende røtter og i jorden ser vi landkrabber som holder til her, de lager små hull i jorden, omtrent som makkene hjemme, så dermed er jorden rik og luftig! Ja, hvis man trenger ett nytt tre, så er det bare å sette grenen ned i jorden, og «vips» begynner ett nytt å gro opp.
Vi så Iguaner og andre fugler, men å huske hva alle heter som han nevnte er ikke helt godt! I enden av elven var en aldri så liten lokal bar med rum servering, selvfølgelig skulle jeg til å si! Vår udmerkede guide kunne også fortelle at i en av sideelvene til elven ble deler av filmen Pirates of the Caribbean 2 filmet. Ohaiii!
Ellers har de faktisk 365 elver på Dominica, en for hver dag i året, det var jo lett å huske!
Ellers hadde han en annen liten kurisoitet å fortelle: Husker dere den palmehatten som Tonje bl.a. hadde på seg i julen? Palmehatt var bondens beskyttelse mot solen når han var ute og arbeidet. En Palmehatt er ganske så stiv i utformingen/stoffet, så issene til bøndene bar veldig preg av palmehattbruk og mye hard arbeid. MEN det ga også et vitnesbyrd om at dette var en arbeidsom kar, et godt koneemne må vite.
… og når vi først er i gang med å bli kjent med Dominica, en utrolig frodig øy, har vi meldt oss på en guidet tur til «waterfalls» i morgen. Ja, så blir det spennende om en nordmann blir imponert over det da…. ;-)
onsdag 19. februar 2014
Vi havnet sist…..
For å gjøre en laang historie kort. s/y Dory slo oss ned i støvlene. De var selvsagt heldige med et vindpust som kom dem til gode, og utrolig nok; ikke oss! Men hva gjør det, når vi kan glede gode seilervenner med en flott vinnerseilas. Og i tillegg fikk vi tatt fine bilder av dem underveis, og de av oss! :-)
Nå er vi i Portsmouth. Vi ligger for eget anker på en blanding av sand og gress. Jeg har snorklet og inspisert ankeret og det er godkjent for å si det slik, jeg kan ikke se det! Det har gravd seg ned. s/y Dory var ikke så heldig. De forsøkte 4-5 ganger uten hell med å få feste, til slutt hang de seg på en utlagt bøye! Og der viste det seg at det var både strøm/vann tilgjengelig! Det var jo heldig, tross alt! Vi, sittende i cockpit'en lurte jo litt på hva de "strevde" med.. hive ankeret 4-5- ganger? "Hvor mange ankerdrammen er det de lengter etter, egentlig??" Vi kalte de opp på VHF
kanal 72, "hva skjer?" "Ankeret vil bare ikke feste seg!" - Grrr, var det entusiaistiske svaret! Og så må vi bare innrømme det: Ankerdrammer er det smått med. Men seiling 365 dager i året, med maaange landkjenninger, blir det rett og slett ikke noe "stas" lengre. Det skal jo smake også :-)
Det er alltid spennende å komme til en ny by. Og her i Karibien er de særs kreative i malingsveien. Det er nesten ingen huseiere, med respekt for seg selv, som har mindre enn 3 farger på sitt slott!
Bilde til høyre viser en typisk variant. Bolig i andre etasje - og butikk i første. Sågar en kjolebutikk - for meeeget slanke damer, eller de som har korsett lett tilgjengelig. Jeg er ikke i den kategori, så jeg måtte gå med uforrettet sak. Men bare for å ha sagt det; jeg har 2 kjoler med meg. De henger fint, på bøyle, forut, styrbord side. Har jeg fått brukt dem? Nei!
Det andre bildet, er hønemor ute med kyllingene sine! Det var utrolig mange høner i forskjellige varianter ute og gikk i smitt og smau her, vi falt for hun med kyllinger... :-)
I morgen har vi bestilt "Indian River"-tur, med en av de lokale guidene, Alexis. Det ser ut som en sympatisk kar, en av de innfødte som sikkert har lært sin historie! Jeg gleder meg!
Trude og Jon skal også være med på ekspedisjonen, så dette blir felles glede og opplevelse!
Ellers er alt vel ombord. Vi har hatt en utrolig stille og rolig kveld og natt, vi er tydeligvis kommet til de såkalte "leward islands".
lørdag 15. februar 2014
Fiskelykke
Ellers ligger vi på svai fremdeles, i Rosseau, uten for Anchorage Whale hotel. I morgen går turen videre til Portsmouth, helt nord på Dominica. Her i Roseeau har de vært med å fange en hval, eller dvs. en som strandet inne på stranden her i 2001. Hun var 9,5 meter og 30 tonn! På plakaten her har de foreviget hele prosessen og hun vil nok aldri gå i glemmeboken for "skjelettet" er utstilt i restauranten.
Vi har hatt oss en aldri så liten bytur i dag. En selsom opplevelse med mange små, falleferdige hus og gater med en haug med biler som tuter og tuter! Her kan man nemlig tuuuute hver gang en
ser en kjent! Og det er vel en kjensgjerning at alle kjenner alle her, så det tuuutes i ett sett!
Ellers må vi si at vi har slappet av i dag, ingen forpliktelser tidlig på morgenkvisten i dag, det var deilig! Vi sov så lenge som vi orket, dvs. 07:30 for min del. Så lager vi kaffe/te, formoder litt, snakker om dem som er hjemme i Norge! Tar oss et velfortjent bad i deilig sjøvann. Noen runder rundt båten for min del, med skrubbesvamp og oppvaskbørste! Du og du som det gror på undervannsskroget! Og så må vi jo ha et par kapitler i krimbøkene som Tonje har foreviget oss! Vi storkoser oss med de Tonje! Supert at du hadde de med deg!! Men i morgen skal det bli godt å kaste loss igjen. For akkurat i natt er jeg ikke sikker på om vi sov så veldig godt. Båten vippet og vippet - ja det var som jeg sang til Bård dette er jo verre enn i vippe-vippe-tangen!!!
Ellers må jeg jo si at vi må søke ly noen ganger! Det er så inderlig for noen regnbyger som kommer innimellom! Og har vi ikke en god tett palme eller et hustak å stå under, DA BLIR VI HIMLA VÅTE :-) Ingen Bergensere ville lengte hjem i dette miljøet! ;-)
fredag 14. februar 2014
Farvel til St.Lucia for denne gang :-)
På veien til Martinique observerte vi dette flotte skue og siden har vi fulgt hverandre ad, for å si det slik. De er fra Sveits.
Vi seilte først til Le Petit, Anse du Diamond. Flott seilas i grei vind fra øst. Tror ikke vi kan få det bedre! I Le Petit har vi vært før, så vi fant "verdensvant" frem til en ledig bøye å huket oss
på med litt besvær. Vi så nok ikke helt proffesjonelle ut, men men, vi kan ikke alltid være like heldige med å "huke" oss på! Her lå vi en natt, kun et stoppested for videre seilas til storbyen Port De France. Med watermakeren i gang, seilte vi videre, 10 nautiske mil, så det var ikke såååå langt. Men uff-og-uff. Port De France er jo en STORBY, det så ikke noe særlig innbydende ut for fam. Bjerkås. Og du og du som det BLÅSER og det rett inn i byen. Så det ble frem med Pilot-boken, var det andre, SMÅ KOSELIGE byer i nærheten? Ja, så sannelig, St. Pierre. Så ble det 20 nautiske mil til. Her fikk vi ankret opp, rett på stranden. MEN om byen kan komme innunder betegnelsen koselig vet jeg nå ikke! Bildet til venstre viser det fineste jeg fant i denne byen! Og i bakgrunnen toner s/y Morgengry ;-)
Men stranden er jo ikke så verst. Ikke så fin og hvit som vi er vant til, her var det faktisk svart, som på Lanzarote. Byen har en trist historie å fortelle, for i 1902 ble hele 30.000 innbyggere slaktet ned. Den eneste som overlevde var fangen som satt i fengselet bak tykke vegger ;-) De fleste av dem som mistet livet var utvandrede europeere, Martinique, er fransk, og som holdt på å bygge opp byen og øyen. Så dermed ble hele øysammfunnet satt "100-år" tilbake for sunn utvikling.
Vi har nå forlatt Martinique. Flagget til høyre er Martinique´s som vi har flagget med under styrbord saling sammen med det franske nasjonalflagget.
I går ankom vi naboøyen Dominica etter en nydelig seilas i østavind, 10 sek.m. og strålende sol. Rene bikiniføret. Vi ankom, litt for sent til å nå tollmyndigheter, så vi holdt oss ombord, som anbefalt, for å nå tollmyndigheter i dag. Og heldigvis, skulle jeg til å si, så hadde jeg et telefonmøte med jobben! ;-), så "avreise" til
tollmyndigheter, ble utsatt til klokken 10:00..... Og det var bra. For i mellomtiden var det kommet inn et cruiceskip, så tollerne var ombord der og spiste frokost - ble det sagt. Så de som stilte presis kl. 09:00 på kontoret, måtte gå med uforrettet sak, for å komme igjen, sammen med oss (som var litt sene...)!
Vi har ikke fått sett så mye til byen Roseau ennå, men vi er ikke helt sikker på om vi blir imponerte. Folket er som vanlig utrolig smilende og imøtekommende, men det er nesten det eneste de har. MEN i dag møtte vi våre Østerrike-venner igjen og de hadde vært på "Victoria-fallene" og DET var verd et besøk! Så får vi se hva morgendagen bringer, kanskje kommer Trude & Jon med s/y Dory og da kan vi jo gjøre noen landhugg sammen!!
Neste stopp er Portsmouth, fremdeles på øyen Dominica. Der skal det være BeachParty for "alle" - og et Pays, et selskap som vi frakte båtene våre "hjem" igjen, betaler hele gildet + at de passer på båtene i bayen, mens vi morer oss :-)
Alt vel ombord! Vi koser oss noe veldig!