Damm stille i 67 nautiske mil!

Tenk i over 10 timer i dag, 67 nautiske mil, har det vært damm stille!  I Croatia hadde de kalt dette bonaca, vi sier vel blega sjø!?! (husk jeg har en sørlending ombord ;-.)) Dette fiskeredskapet seilte vi forbi og her får dere virkelig et lite inntrykk av hvordan været har vært i dag.  Kanksje en seilers mareritt, men vi må si vi nøt dette også!

Det blir litt tid til lesing på sånne seilaser, og enda litt mer lesing, litt vedlikehold av båtens "rustfrie" stålverk, og så speider vi, så spiser vi litt...., prøver å lese oss opp på neste havn. Vi har egentlig ganske store forventninger når vi kommer og blir av og til noe forbauset. Kan det være dette stedet Rod Heikell i Pilot-boken for Italia har skrevet om?

Ellers har vi noen "regler" ombord. Jeg er jo som kjent, ganske nøye på rutiner - da går jo ting så mye mer automatisk og greit... synes nå jeg.....:-)

Morgengymnastikk, kaller Bård det, jeg kaller det trim.

- 50 sykkeltak med bena... ;-)
- 50 overarmsøvelser m/"manualen"
- 50 for grevinnevingene (egentlig MOT grevinnevinger.... ;-)
- Planken. Målet er over 1 minutt. Er nå kommet  opp i 30 sek. ;-)

Vet dere hva jeg har sett fra min posisjon i dag? Jo 5 havskilpadder og 1 flygefisk. 4 av havskilpaddene var litt for langt vekk til at et bilde ville være ok å ta. Den femte havskilpadden sveipte båten vår, men da var batteriet til fotografiapparatet til LADING!  Jada, jeg har lært av det!! Lading må foregå når man har landligge!!!.  ;-))

Jeg er ferdig med "Senor Peregrino" og Bård har nå gleden av denne koselig boken!  Takk skal du ha Tonje for å ha lagt litt god lektyre igjen i båten :-) !!

Vi er kommet vel frem til Utstica. Jøje meg for en plass, her kan de ikke engelsk! Men det går jo greit.... vi snakker engelsk og italienerne snakker italiensk!  Bård utbrøt "begeistret" etter å ha hjulpet en båt vel til kai at "jeg tror jeg forsto mer italiensk enn de forsto engelsk"! ;-)

Akkurat nå ligger vi velfortøyd, hjulpet av den tyske nabobåten. Det var forbasket at vi ikke hadde noe å tilby den tyske seileren som hjalp oss, for han måtte hoppe opp på DEN RUSTNE kaien for å ta fortøyningene for oss!  Bena han så ikke ut etterpå og jeg følte ikke akkurat at jeg kunne tilby meg å vaske bena hans..... Jeg kunne jo tilbydt han pimpesteinen min, men det var litt i overkant det også, synes jeg.

Her ser det spennende ut og havnekapteinen satte ihvertfall opp en smil da Bård sa at vi begge to var kapteiner på denne båten! Papirene fant han i orden, og leverte dem tilbake med et skjelmsk smil :-) Vi får se om vi kommer oss på land på denne rustne kaien og få utforsket landfacilitetene. Fortsettelse følger......