Ingen skam å snu, til og med 2 ganger! (egentlig 3)

Isla Vulcanos

 Med friskt mot og ukuelig optimisme om fremdeles å nå Palma til den 18. (når er det blitt den 13.) satser vi på en 2 døgn seilas til Sardinia. Pyttsann hva er nå det, vi liker jo å være på havet. Værmeldingene lover bra, en 10% sjangse for thunderstorm lengre nord i Italia, men vi skal jo rett vest! Så dette går bra, vi har vinden litt fra siden, så dette blir en behagelig seilas. Vi seilte hele dagen og bare nøt det, fikk oss en fin-fin seilas om natten, sov på skift, men i løpet av  natten kom det flere og flere såkalte gail-warning. Men hva er det de sier? Italiensk-engelsk er vi rett og slett ikke så god i, så det er umulig å skjønne HVOR de melder om gailwarning!?? Er vi midt oppi det, eller? Vi har nå viden MED oss om ikke annet!  Da skjer det, tidlig på morgenkvisten, VINDEN snur, det blir nordvestlig vind, det er den veien vi seiler og sjøen roter seg opp noe forferdelig! Vi seiler trøstig i

 vei, vi er da Nordsjøseilere! Men plutselig ser vi på hverandre - er det dette vi skal gjøre i sommerferien vår? Stampe i motvind, i 2,9 knop, med vann over dekk? Nei, vi minner hverandre på av vi er jo downwindseilere, smiler, og snur flaggskipet vårt, og håper inderlig at vi vinner litt høyde så vi ikke rykker tilbake til start! Og jammen santen, lykken står oss bi, når vi kommer til land 7 timer senere, bak en molo, har vi kommet fremover 82 nautiske mil fra Tropea, men vi har seilt 172 nautiske mil....  :-) Ja, ja det ble jo en fin seilas - vi seilte jo i medvind hele tiden.....
Neste dag opprant med noen mystiske skyer,

men, vi fylte på litt mer diesel (i tilefelle, tilfelle, det ville bli helt stille....?!??) innenforbi moloen og håpet var å få litt skikkelig værmelding på kjøpet. Men "dieselskolen" hadde ikke hatt opplæring i ekstraservice som weatherforecast, han skjønte ikke bæret hva vi snakket om....  Bak moloen var det sikkert alltid SOL og STILLE ;-)

Vel ute på havet igjen, denne gangen langs kysten på fastlandsItalia mot Sardinia, var medvinden behagelig, men plutselig ble det helt stille og 1/2 t. senere snudde vinden tvert og vi hadde den MOT igjen! Æhh!  Gummibåten, frempå dekk, var det skikkelig sikret? Den kommer ihvertfall ikke langt, sa min bedre
halvdel....  Helt riktig, plutselig tok vinden tak og
gummibåten sto rett-opp-og-ned på fremdekket, men bundet fast!

Dermed måtte vi snu, for å få behagelig arbeidsforhold på fordekket!  2.3 knops fart i motvind, gav 5,6 knops fart i medvind. Herlighet, vi kommer til å rykke tilbake til start på ett-to-tre tenkte jeg der jeg seilte i racefart mot utgangspunktet. Endelig kom Bård tilbake i cock´piten, og vi snudde - igjen!  Men da fartsmåleren viste etter en times stamping i motvind (igjen) 2 knop og vi så 1,3 knop! - da snudde vi!  Dette henger jo ikke på greip! Tåke og regn kom også over oss, temperaturen var det eneste vi kunne skryte av! 

Bård hadde lagt merke til en fin båt som kom ut fra en vik litt lengre bak, med et stort italiensk flagg på hekken - kanskje han var lommekjent?  Kanskje det var en fin plass å søke le av? Italieneren hadde flist oss og forsvunnet i det fjerne, i motvind! Stakkars folk, tenkte nå vi. Vi styrte friskt mot, noe vi senere kalte fugleberget (det var en haug med måker der) og jammen santen, der var det flott og le, nesten et paradis på jord! Vi kunne slappe av og satse på at vinden ville snu til neste dag i vår fravør.  Og hvem kom etter oss like etter?? Jo den flotte Italienske båten - tommelen opp - Yes, we are downwindsailors too :-)

Redningsvester og regntøy til tørk på null kommer niks i 32 gr.!