En hilsen fra Bård og Gry

Plutselig - sommeren 2015 fikk vi følelsen igjen, om å være på havet, være en del av elementene, komme inn i båtens rytme og du og du hvor vi savnet det! Så dermed ble det besluttet en litt lengre seilas sommeren 2016.

Det er ikke snakk om de 13.951,9 nautiske mil, og 25 forskjellige land og 145 havner/ankringsplasser vi skulle legge bak oss, som i 2013/2014! Målt distanse ble til slutt 1.499 nautiske mil som er seilasen fra Croatia/Hvar/Vrboska til Spania/Torrevieja.

24 døgn brukte vi på turen, litt lengre tid enn vi planla. Og det var ikke så mange havner vi hadde tid/anledning til å besøke, men Korcula/Croatia, Tropea og Procida / Italia, Mahon / Menorca, Mallorca og Formantera.

Men jeg nådde jobben til avtalt tid, såvidt, og det er jo et poeng :-)

tirsdag 16. august 2016

Gøy med GoPro-kamera

Hermine og jeg planlegger filming under vann
Etter 24 dager på sjøen, er vi endelig ved veis ende.  Denne gangen skriver jeg endelig, for vi brukte noe lengre tid enn beregnet, selv om jeg liker meg best underveis, så var målet Torrevieja og familie som ventet. Det er deilig å føle seg velkommen!

Denne gangen fikk vi sjangse til å prøve ut svømmebassenget og det var utrolig deilig - rene luksusen med boblebad i den ene enden!
I og med at jeg må forlate familien og Torrevieja etter bare 3 dager, og et grottebesøk er nært forestående, får Hermine innføring i GoPro-kamera´s finesser. Øvelsearena er svømmebassenget på Oasis Beach VII.

Hermine er familiens tekniske vidunder, så lærekurven er rask og dessuten er ikke kamera nyervervet kunnskap - dette har hun sett før :-) viser det seg.


Ikke hver dag man opererer med svømmeføtter og maske i et svømmebasseng, men i dag måtte alt prøves.

Det er utrolig hvor flotte bilder kamera tar under vann.  Det er jo et vivinkel kamera og dermed blir alt litt rundt og ovalt. Jeg skal ikke legge ut et bilde av meg selv under vann - trill rund :-) - noe kan dere bli spart for! :-)

Vi har tatt litt film underveis når vi seiler, men de er litt for lange for å legges ut uredigert.  De må ned i MB, så der må jeg finne et greit program som kan hjelpe meg å lage noen passelige
Storesøster Victoria behersker kunsten bra hun også :-)
filmsnutter, så dere kan få se hvordan vi har det ombord når vi er under seil.

Da var denne delen av ferien over - 1.499 nautiske mil ble det denne gangen - kan anbefales, med sett av 6 uker - så har man litt mer valg på å seile i gunstig vind.

Nå snudde jo vi 2 ganger underveis, med det resultat at gjestene våre måtte overnatte 5 døgn på hotell.  Det var ikke helt etter planen. Så vi fikk stort sett medvind i vår ferie - og det er hovedmål nummer 1.


Så nå er det bare å glede seg til å utforske Spaniakysten mer i årene som kommer.

Ungdommen har en drøm for neste år og det er partyøyen Ibiza!  Der har vi vært før, og har hørt ryktene om at det er ungdommens øy, men vi følte oss velkommen vi - så det må vi nå klare å oppfylle, en seiltur til Ibiza. Det er bare å begynne å spise ingefærtabeletter for eventuell sjøsyke - da blir det en hyggelig og avslappende seiltur!

Velkommen ombord i s/y Morgengry :-)

tirsdag 9. august 2016

Prøving av fiskelykken

Flagget er rullet inn når vi fisker.... 
Tidlig, tidlig en morgen, i grålysnigen, får Bård den gode idè å fiske! Er det ikke nå fisken biter? Jeg ligger og sover skjønnhetssøvnen og aner fred og ingen fare. Vi har investert i en kjempeflott fiskestang, som vi har hatt stor glede av på langturen vår, spesielt. Den står av seg selv, i et stativ på hekken, veldig praktisk.

Bård så for seg en Yellow Tail eller en Skip Jack Tuna - virkelig snadderfisker. Og jeg er sikker på at han også så for seg mitt glade fjes om han hadde fiskelykken med seg, uten meg tilstede!

Så plutselig napper det!  Noe så vanvittig -
Nå er det bare flagget som vaier stolt på hekken :-o
stangen BØYER seg, og den er egentlig ikke så veldig fleksibel, og så RYKKER det til en gang til! Den MÅ være diger, dette ble mer spennende enn han hadde tenkt på forhånd!

Åhh, det var nå fiskestangen skulle vært bundet fast, bare sånn for sikkerhetsskyld!  Og tanken var ikke mer enn tenkt ut, før fiskestangen hopper ut av det flotte hylsteret og fyker avgårde utover sjøen. Ahh, ergerlig!! Det er umulig å plukke den opp, den forsvant bare ned i dypet! Åhh, stakkars fisk - det var sikkert 200 m med gøtt ute!  Dette var slett ikke bra å tenke på!

Det var en litt betuttet Bård som sto til rors da jeg våknet og kom glad og fornøyd ut for å overta vakten! Ja, ja, "gjort er gjort og spist er spist", det er bare å ønske seg en ny fiskestang til jul! Jeg ble veldig lei meg, det er jo så gøy å fiske underveis, men det er mest synd på den fisken, som nå svømmer rundt med 200m gøtt etter seg og en fiskestang på ryggen.


søndag 7. august 2016

Marina Portals Nous/Mallorca - for en havneleie!

Punta de Sa Celda
Det er bare å innrømme det, men jeg begynner å få dårlig tid, til bestilt flyreise hjem og jobb. Dette har tatt noe lengre tid enn beregnet, så hvis vi noen gang skal seile skuten tilbake til Kroatia eller Hellas, så skal jeg ha 6 ukers ferie i ett...  ;-)... jeg får allerede begynne å advare sjefen.

Værmeldingen sier varmt og deilig og SOL, men mye vind, men stort sett med oss.  Vi tok sjangsen på å dra ut fra Mahons trygge marina og fortsette seilasen mot Torrevieja, og nå med Ingelinn og Frode vel mønstret på! Kjøleskapet og kjøleboksen er igjen velfylt og vertskapet er spente på menyen som skal trylles frem de neste dager.
Ingelinn klar for handling, kommer du Frode?
Ingelinn og Frode hadde fått anbefalt denne flotte viken her på Menorca fra hotellverten.  Og her var det jammen fint! Her fikk vi helt følelsen av å være tilbake til Karibiens mange flotte viker. Blått-blått hav med en temperatur på 29 grader!, hvite strender, 50 andre båter som også har ankret opp, og le for det meste - hva mer kan en ønske seg? God anbefaling som er krysset av i Pilot-boken med 4 stjerner!

Vi fikk en fin seilas og nye 45 nautiske mil er unnagjort. Neste stepp er Mallorca, og vi tenkte på Alcudia. Men vinden var feil retning for det målet, så vi endte på Cala D'Or, 47 nautiske mil, og enda nærmere målet, så vinden står oss egentlig bi, selv om både kollega og naboer hadde lyst til å treffe oss på Alcudia - så akkurat det var jo en strek i regningen.

Begge de to sistnevnte plasser/viker, har sin sjarm, men jeg tror jeg vil holde en knapp på Punta de Sa Celda.
Ingelinn og Frode underveis til Formantera - her utenfor Ibiza 
Det er egentlig ikke noe latmannsliv å være seiler ombord i s/y Morgengry. Ankeret taes opp kl. 06:00 og så er vi underveis. De som har lyst på morgenbad, må stå tidlig opp..., ellers så stopper vi og avkjøler oss underveis, kroppene blir ganske oppvarmet i løpet av en dag, (enda vi sitter i skyggen under biminien) så det er egentlig "iskaldt" å hoppe i sjøen som holder en temperatur på mellom 24 og 28 grader. Kroppen vender seg raskt til overgangen ;-) og det blir deilig å ta noen svømmeturer rundt båten. 10 runder for å være nøyaktig = i overkant av 300 m., min trim underveis...  :-)
De hadde ikke det store utvalget på butikken i Cala d'Or, så vi bestemte oss for Marina Palma/Mallorca. Men der var det ikke plass til oss i herberget, så vi måtte seile videre til Marina Portals Nous - litt lengre nordvest på øyen. Heldigvis spurte vi om prisen da vi kalte dem opp på VHF'en. De hadde egentlig ikke plass til oss, men vi kunne få ligge på Fuel-kaien fra kl. 18:00-09:00, uten tilgang til strøm og vann. OKEI, men prisen?  Lenge tenkepause i andre enden... og så kom det 256, 06 EUR! Himmel! Du kan ha mye morro for 256 EUR!  For ikke å snakke om 256,06! (Tenk å være så nøyaktig, med den summen!!?!!) Men det var "all inclusive", og vi lurte egentlig på hva som var inklusivt...  ? Vi takket høflig nei takk og la oss på svai utenfor marinaen, kjempeflott!  Og så har vi da dingy (gummibåten), så vi kom oss til land og fant et flott supermarked, med litt videverdigheter! Ingelinn mente at jeg måtte skrive med STORE bokstaver i Pilot-boken at supermarkedet er HELT på TOPPEN, opp en LAAAANG bakke og at vi som regel må GÅ der i 35 grader og stekende SOL! (Akkurat sistnevnte gjøres med glede.. ;-)) Vi handlet og handlet både tørt og vått og klarte å komme opp i den nette sum av 123 EUR! Penger spart, penger tjent :-) Om Frode og Bård var med på handleturen? Nei, de "slapp" - de var igjen og passet s/y Morgengry og dieselgeneratoren som var i full sving med å lade opp "alle elektriske duppedingser", inkl. de elektriske tannbørstene våre :-)

Vi var ikke noe dårligere neste morgen, opp kl. 06:00, og avgårde var vi! Formantera er neste mål, 77 nautiske mil unna.

Solnedgang på Formantera

Ingelinn og Frode mønstrer på i Mahon - 7 retters blir planlagt!

Frode og Bård på vei til butikken
Vi fikk oss et par timer på puten og lå litt urolig, for vi visste at vi hadde ankret opp på en plass som er definert som ulovlig i Menorcas øyne. Vi har ikke fått noen forklaring på hvorfor de ikke vil ha oss på svai, men ett år fikk vi en brosjyre som viste oss at delfiner! var utryddingstruet. Vi ser 100-vis av dem på våre seilturer, så vi er ikke helt sikker på den forklaringen, men men. Vi har respekt for lover & regler, men akkurat denne stormfulle natten, var det nærmest en nødhandling å kalle det. Det var ihvertfall ikke liv i båthavnene, så vi kunne ikke ha gått til kai kl. 03 om natten!
Ingelinn viser vei - hun har funnet et supermarked på Google Maps
Vi studerte Pilot-boken vår nøye og kartplotteren og oppdaget at helt, helt innerst i "kanalen" Mahon, ser det ut som det kan være en marina - kanskje ikke dyp nok for oss?  Pilot-boken sier 1,5-2 mtr., vi stikker 2 meter under havoverflaten. Pilot-boken er gammel, kanskje har de mudret opp? Vi dro opp ankeret, kl er åtte og morgenen er begynt.  Vi tøffet sakte for motor innover og innover!  Det lå utrolig mange STORE båter langs hele kaien innover, men der var det ikke plass til oss. Så svinger kanalen og et DIGERT cruiceskip kommer til syne - så flott da, kan de, kan vi!  Og der, dukker det opp en flott marina og i kikkerten ser jeg flagg som vaier og som det står Marina Menorca på!  Åhhh, så glade vil ble!

Og vi fikk plass - klokken ni klappet vi til kai og kunne ringe Ingelinn og Frode å ønske dem hjertelig velkommen ombord!

2 ganger har vi nærmest blitt jagd fra Menorca, i 2008 med s/y Spurs og i 2013 på vei til Karibien og i år blir vi tatt i mot så hjertelig av 3 karer som snakker engelsk til og med. Kanskje får vi et annet syn på Mahon?

Byen ser slett ikke verst ut, ikke akkurat overbefolket med glade turister, men bare vi finner det supermarkedet, så blir vi fornøyd.  Uten mat og drikker duger heltene ikke! Ingelinn har skrytt til sine venner at hun mønstrer på som kokk og skal styre byssen, Frode sier han skal være fokkeslask.  Vi gamle kan visst begynne å lene oss tilbake :-)

Vi snurret litt rundt for å finne supermarkedet, det skal jo være her???, men til slutt måtte vi jo bare prøve å titte inn i denne kirken/klosteret!  Og her var det! Kjempestort supermarked med alt hva hjertet kan begjære!
Ingelinn hadde hatt god tid, vi var jo 5 dager forsinket, til å tenke ut en meny for de neste dagers seilas. Mitt hode var helt tomt, så glad er jeg akkurat for det! Og det er ikke en liten meny hun skal trylle frem!  Det er snakk om 5 retters og 8 retters - herlighet!  Vi som nærmest har spist med skje fra en dyp tallerken den siste uken, for at maten ikke skal ramle utav, men havne nedi sulte mager!

Jeg minner henne på at hun av og til blir kanskje litt sjøsyk, men det er ikke til hinder for planlegging. Kanskje er det jeg som må stå i byssen å trylle frem disse fantastiske rettene? Så en god kokk er nemlig ikke jeg.... Ja, ja vi får ta oss ut, tenker jeg!

lørdag 6. august 2016

Fra rolig seilas til storm utenfor Menorca!

Værmeldingene lover bra for en 4 døgn seilas til Menorca fra Procida. Ingelinn og Frode er allerede ankommet Mallorca og kan ta en hurtigbåt til Menorca og møte oss der. De klarer seg bra, men gleder seg selvsagt til å komme ombord og det gjør vi også.  Vi ligger langt etter "skjema", men været kan vi dessverre ikke gjøre noe med. På bildet til høyre ser dere Sardinia og Corsica i det fjerne - 40 nautiske mil igjen, så der kommer vi til i natt en gang.  Den blå pilen indikerer MEDSTRØM og den er svært GOD, men dessverre så gjorde den ikke så mye med farten får, vi seilte trøstig avsted i ca. 6 knop.
KNS-flagget vårt vaier stolt!
 Solen går ned og vi begynner vaktordningen med meg i seng først, fra kl. 21:00-24:00 og så Bård til kl. 03:00.  Så blir det 2 timers skrift til kl 07:00 og etter det er det fritt frem for den som vil koble helt ut. Helt riktig, vi kom til "stredet" midt på natten og det gjorde diverse cruiseskip også! De vises kun som en SVÆR ØY på radaren - de må ha en enorm radarreflektor ombord og de har utrolig MANGE lys også og mange av dem er røde (barbord) og grønne (strybord) - det skulle nesten ikke vært lov å ha diskolys som er røde og grønne, for det er jammen ikke lett for en bitte liten seilbåt å se hvilken retning i nattemørke de seiler!
Bård skreller poteter til dagens middag
Så da er det om å gjøre å holde roen, ta noen krysspeilinger, holde utkikk, føle at adrealinet stiger, være trygg på at fartøyet har vakt på broen eller radarvarsleren på! I tillegg til dette, begynte det å blåse, STIV KULING rett i mot! Verken Bård eller jeg hadde så veldig lyst til å krysse innimellom cruiceskipene, så da var det bare å rulle inn seilene, å starte jernhesten! MEN det går ikke særlig fort, men vi klarte å holde over 3 knop!

For å si det slik, vi kom oss alle trygt igjennom, alle holdt god avstand og alle viste tydelig at de hadde observert den andre part.
Jeg pugger spansk!
 Vel igjennom, kom solen opp igjen, vinden løyet og vi kunne drive uten seil, med en fender ute og ta oss et velfortjent bad! 2 døgn, egentlig med det slarraffenlivet, som stort sett består i å lese, spille musikk, holde utkikk, lage mat, sjekke at vi er på rett kurs, sikkerhetsrunder, autopiloten gjør jobben, seilene står stort sett av seg selv. Herlig!
Solen står opp - og i dag med en kåpe på seg
... og slik går nå dagene og tredje døgnet likeså. 4. døgn opprant med litt mer vind, vi snakker om 12 sek./m., men vi har den bakfra fremdeles og båten gjør god fart og vi er fornøyd. s/y Morgengry trenger egentlig litt vind for å gjøre over 6 knop. Klokken 21:00 er det blitt ganske så heavy - vi har sett 15 sek./m og har rullet inn storseilet vårt og seiler med et revet forseil. Vi ser for oss en slitsom natt og Bård tar første økt, på brisken, men denne gangen velger han å ligge ute å sove for å få litt mer følelse med vær og vind. Bølgene bygger seg opp og er godt over 2 mtr. allerede. MEN værmeldingene da? Ingen varsel på VHF'en er gitt? 
Vi kan se Menorca i det fjerne - da er det ihvertfall 30 nautiske mil igjen! (Dvs. 6 timer med 5 knop) SÅ begynte morroen!  Vinden økte og vi måtte bare innrømme at det var storm rundt oss med full storm i kastene!  Utrolig gøy! MEN vi hadde den fremdeles med oss - heldigvis! Vi vekslet mellom autopilotseiling og håndstyring. Seilet var det bare å rulle inn, vi hadde mer enn nok seil i sprayhooden :-) Vi måtte endre litt på kursen for å ha litt kontroll på bølgene, så de ikke tok oss igjen. Ciutadella på nordvestkysten kunne vi se langt etter - Mahon måtte bli målet, på motsatt side. 

Etter noen timer med full konsentrasjon om å holde oss på rett kjøl, var vi så tørre i munnen begge to at jeg vågde meg under dekk for å finne noe vann til oss, det var deilig!  Etter å ha skalket alle luker igjen, så snur jeg mot Bård og bølgene! OJJJJ - den bølgen er SVÆR sier jeg til Bård! Og det var den og den tok oss igjen! Og akkurat da hadde Bård satt autopiloten på igjen, det virket litt roligere. Og bølgen kom ombord - jeg sto til livet i vann! Bård ble slått ned på dørken og lå der og sprellet! HELDIGVIS HADDE VI SELE PÅ OSS OG VAR FASTBUDET! Bølgen svingte oss sidelengs, autopiloten pep "out of course", og Bård kavde for å komme seg opp i styreposisjon igjen.  Og jeg? Holdt meg fast i bordet! Og dermed hadde vi nok en bølge ombord for nå seilte vi på tvers av bølgene! Jøje meg, der kunne vi lett vært på svømmetur i bølgene begge to, hadde det ikke vært for høy sikkerhet - denne gangen med SELE godt fastbundet!  

Det ble håndstyring resten av veien og vi klarte å holde oss et skritt fremfor bølgetoppene. Jeg mente at den bølgen som kom ombord minst måtte være 8 mtr., men Bård mener jeg må slå av litt for kjente og har konkludert med 4 mtr.!  Husk at hytten er 5 mtr. høy, så han tørt for sammenligningens skyld! :-) 

Vi klarte å treffe Mahon - såvidt!  Her har vi også vært før og slik bølgene og vinden var visste vi at vi ihvertfall ville få le av bølgene når vi rundet "hjørnet" av Menorca. Det var utrolig deilig å få ankret opp - midt på natten (igjen) kl. 03:30 - å bare sitte ute i cockpit'en å summe seg. Anker hadde vi fortjent, men det var svært dårlig med brennevin ombord, men vi bevilget oss en GT :-) og vi var enige om at det hadde vært en fin tur! MEN vi sa også til oss selv at så ille 6 timers seilas hadde vi ikke på det 1,5 året vi var på langtur, engang vi har jo tross alt krysset Atlanterhavet 2 ganger!

Nå er det bare å glede seg til ungdommen, dvs. Ingelinn og Frode kommer ombord - noen timer på puten nå og vi er klar for et hyggelig mannskap :-)

Loggboken fra 2013 er blitt 2,5 kg, og Bård prøver seg på italiensk

Jeg skriver loggbok og det har jeg gjort siden jeg begynte å seile for 35 år siden! Det har blitt maaange bøker etterhvert, fordi i våre loggbøker så står det ikke bare om vindretning, signifikant bølgehøyde, nautiske mil, destinasjon til og fra. Neida, her er beskrevet seilturer i detalj, bilder er limt inn fra turene og noen besøkende har fått sette sin preg på den de også! Bloggen har overtatt litt for loggbokens form, men akkurat DET har barna gjort noe med!  Hva åpnet vi i julepresang, her for noen år siden?  Jo, fint innbundet, utskrift av hele bloggen!  Jeg ble helt målløs, ja for jeg hadde egentlig bekymret meg litt for om hvordan loggbøkene våre kommer til å se ut om årene, når den blir i bloggform!
Bekymringen var tydeligvis ubegrunnet, med så fantasifulle og kreative barn! Ja, det var som min datter proklamerte ett år: "Loggbøkene, mamma, der vil jeg stå øverst på arvelisten". :-)
Ankringsplass ved Procida - her lå vi en natt

Den lille lastebilen har med seg eget strømaggregat....
Vi er nå kommet frem til Isla Procida - en liten øy nord for Capri, eller rett vest for Napoli. Her har vi vært før, og har gode minner med i sekken.  Vi kom, som vanlig, inn en sen kveldsstund og måtte ankre opp utenfor marinaen. Vi vet det er gode ankringsforhold og at vi som regel har godt selskap - så her ligger vi trygt. Neste dag ropte vi opp Marina Procida, på klingende engelsk-bergensk og ingen svarte oss, gang på gang. Vi kom oss inn til "gjestebryggen" og der kom vi i snakk med en italiener og jeg spurte hvordan uttaler du Marina Procida?  Jo: PRO!cida.  Åhh. Jeg prøvde VHF-kanal 9 en gang til: Marina PROcida, Marina PROcida, this is s/y Morgengry :-)  Da fikk jeg svar, med den flotte italienske uttalen :-) Ellers er det vel egentlig Bård som slipper seg mest løs på italiensk!  Og han som alltid har hevdet at han stammer fra franske røvere som kom til Røldal, jeg begynner å bli litt i stuss, for dere skal se og oppleve når han begynner å snakke italiensk med kelnerne! Veldig gøy! Nå skal det være sagt at han ser av og til litt forbauset på tallerken sin når maten kommer som han har bestilt...  ;-) Og det er jo enda gøyere... ihvertfall for meg :-)

fredag 5. august 2016

Ingen skam å snu, til og med 2 ganger! (egentlig 3)

Isla Vulcanos
 Med friskt mot og ukuelig optimisme om fremdeles å nå Palma til den 18. (når er det blitt den 13.) satser vi på en 2 døgn seilas til Sardinia. Pyttsann hva er nå det, vi liker jo å være på havet. Værmeldingene lover bra, en 10% sjangse for thunderstorm lengre nord i Italia, men vi skal jo rett vest! Så dette går bra, vi har vinden litt fra siden, så dette blir en behagelig seilas. Vi seilte hele dagen og bare nøt det, fikk oss en fin-fin seilas om natten, sov på skift, men i løpet av  natten kom det flere og flere såkalte gail-warning. Men hva er det de sier? Italiensk-engelsk er vi rett og slett ikke så god i, så det er umulig å skjønne HVOR de melder om gailwarning!?? Er vi midt oppi det, eller? Vi har nå viden MED oss om ikke annet!  Da skjer det, tidlig på morgenkvisten, VINDEN snur, det blir nordvestlig vind, det er den veien vi seiler og sjøen roter seg opp noe forferdelig! Vi seiler trøstig i


 vei, vi er da Nordsjøseilere! Men plutselig ser vi på hverandre - er det dette vi skal gjøre i sommerferien vår? Stampe i motvind, i 2,9 knop, med vann over dekk? Nei, vi minner hverandre på av vi er jo downwindseilere, smiler, og snur flaggskipet vårt, og håper inderlig at vi vinner litt høyde så vi ikke rykker tilbake til start! Og jammen santen, lykken står oss bi, når vi kommer til land 7 timer senere, bak en molo, har vi kommet fremover 82 nautiske mil fra Tropea, men vi har seilt 172 nautiske mil....  :-) Ja, ja det ble jo en fin seilas - vi seilte jo i medvind hele tiden.....
Neste dag opprant med noen mystiske skyer,

men, vi fylte på litt mer diesel (i tilefelle, tilfelle, det ville bli helt stille....?!??) innenforbi moloen og håpet var å få litt skikkelig værmelding på kjøpet. Men "dieselskolen" hadde ikke hatt opplæring i ekstraservice som weatherforecast, han skjønte ikke bæret hva vi snakket om....  Bak moloen var det sikkert alltid SOL og STILLE ;-)

Vel ute på havet igjen, denne gangen langs kysten på fastlandsItalia mot Sardinia, var medvinden behagelig, men plutselig ble det helt stille og 1/2 t. senere snudde vinden tvert og vi hadde den MOT igjen! Æhh!  Gummibåten, frempå dekk, var det skikkelig sikret? Den kommer ihvertfall ikke langt, sa min bedre
halvdel....  Helt riktig, plutselig tok vinden tak og
gummibåten sto rett-opp-og-ned på fremdekket, men bundet fast!


Dermed måtte vi snu, for å få behagelig arbeidsforhold på fordekket!  2.3 knops fart i motvind, gav 5,6 knops fart i medvind. Herlighet, vi kommer til å rykke tilbake til start på ett-to-tre tenkte jeg der jeg seilte i racefart mot utgangspunktet. Endelig kom Bård tilbake i cock´piten, og vi snudde - igjen!  Men da fartsmåleren viste etter en times stamping i motvind (igjen) 2 knop og vi så 1,3 knop! - da snudde vi!  Dette henger jo ikke på greip! Tåke og regn kom også over oss, temperaturen var det eneste vi kunne skryte av! 
Bård hadde lagt merke til en fin båt som kom ut fra en vik litt lengre bak, med et stort italiensk flagg på hekken - kanskje han var lommekjent?  Kanskje det var en fin plass å søke le av? Italieneren hadde flist oss og forsvunnet i det fjerne, i motvind! Stakkars folk, tenkte nå vi. Vi styrte friskt mot, noe vi senere kalte fugleberget (det var en haug med måker der) og jammen santen, der var det flott og le, nesten et paradis på jord! Vi kunne slappe av og satse på at vinden ville snu til neste dag i vår fravør.  Og hvem kom etter oss like etter?? Jo den flotte Italienske båten - tommelen opp - Yes, we are downwindsailors too :-)
Redningsvester og regntøy til tørk på null kommer niks i 32 gr.!


Hval i sikte!

 Tropea kan anbefales til alle!  En utrolig sjarmerende by hvor alle snakker italiensk og hvis du ikke skjønner hva de sier så snakker de bare litt høyere og forklarer på en annen måte. Og så bruker de hendene og hele kroppen er i bevegelse og smilet er STORT! Dette var en annen opplevelse av italienere enn Bård og jeg er vant med!  Vi har alltid følt oss lurt og ikke særlig velkommen - det virker som de vil ha Italia for seg selv...., men nå er det, heldigvis, gjort til skamme. Vi kommer gjerne igjen! Neste stopp som er planlagt er Sardinia - vi begynner å føle på datoen 18. på Palma - Mellorca. Vi setter snuten rett til havs og regner med å bruke i overkant av 4 døgn.
Igjen er det vi, himmel og hav og så vet vi at det er nydelige skapninger der, i havet, som vi av og til får et glimt av.  Og plutselig - med kamera klart - ser vi en hval!  Den er et stykke vekke, så det er vanskelig å se den, der den ligger i havoverflaten, men kanskje, kanskje, den tar et dykk og DA, kjære lesere, DA får vi se HALEN og det er alltid like spennende!  Og denne gangen klarte jeg å knipse den, med halen rett til værs! Blinkskudd.
 Delfinene kom og lekte med oss en stund denne dagen også!  Jeg nærmest jagde Bård på fordekket, må innrømme at jeg er som regel først ute med kamera og dermed går Bård glipp av nærfølelsen med dem.  Men denne gangen var det virkelig hans tur! De lekte en stund, og så forsvant de, kanskje litt for fort!? Jeg spurte Bård om han snakket til dem, lagde litt lyder? Akkurat det trikset hadde han ikke fått med seg for å holde på dem.  Jeg er nemlig helt overbevist om at de hører oss... ;-)



Bordret av kommandosoldater, nesten...

Marina Tropea - 200 trapper opp til gamlebyen
 10. juli: Målet er Tropea, ikke så veldig lang ifra Napoli som kanskje er litt mer kjent for folk flest. Vi startet som sagt fra "hælen" tidlig om morgenen og hadde en flott seilas bortover hele fotsålen. Målet var å IKKE seile gjennom Messinastredet om natten, så det var viktig å nå det tidlig på morgenkvisten mandag, slik at vi for en gang skyld kunne seile gjennom stredet (mellom Secilia og fastlandsItalia) i lyset og trygge for at ikke noen "morsomme" sjeler, eller mindre morsomme sjeler, ville prøve å robbe oss, eller "skremme vettet av oss" i nattemørket! Som sagt så gjort!
MEN midt på natten, på vei til tåballen, kommer
Vi kom, selvsagt, frem sent om kvelden og ankret opp her..
det jammen santen opp en helt mørklagt båt ved hekken vår!  Jeg bad Bård gasse på, akkurat som det ville hjulpet..., HERLIGHET! Jeg frem med kikkerten og de folkene ombord der, så jammen ikke særlig vennligstilt ut!  Hva skjer nå??  Plutselig sa den ene karen: Polize, Polize - where are you from? Men jeg sa til Bård, det er bare tull, de ser ikke ut som politifolk - de har jo uniform - disse var jo nærmest usynlige!! Men vi svarte at vi var fra Norge og på sp. om hva båten het sa vi det klingende internasjonale navnet MORGENGRY ;-) Vi måtte gjenta det 3 ganger..., men til slutt pekte vi på navnet som står med store bokstaver på hekken, så da ble de fornøyd.  Så spurte de hvor vi skulle, next destination? Bård og jeg hadde sagt Tropea 1000 ganger til hverandre den dagen, vi gledet jo oss slik til å komme til den anbefalte havnen og byen, tror du vi husket det akkurat den natten? NEI! Du
FOR et sted vi ankret opp på - det så vi neste morgen :-)
snakker om tomt hode vi hadde da!  MEN plutselig datt ordet TROPEA ned i hodet og ved gjentagelse et par ganger, så skjønte de vår gode uttalelse av byen Tropea og slapp oss avgårde. Uff-og-uff - det der var litt nifst kan man si!  I kamuflasjedrakter - i en helt mørklagt båt - helt uten laternebruk - er ikke akkurat det du venter å se en mørk natt! De suste avgårde ut i nattemørket igjen, for laaangt der ute, så også vi 2-3 båter seile lykkelig avsted..

Vi ankom Tropea noe sent om kvelden, mørket hadde lagt seg over oss og vi ankret opp litt sånn tilfeldig. FOR en flott plass, men det så vi først neste dag!!
 Trange små smau - utrolig mange små koselige butikker - her hadde de alt hva hjertet kunne begjære.
MEN her kunne det også kjøre biler! MEN de var nødt til å ha GOD tid. Se bare her, en liten varebil hadde en haug med varer som skulle inn i butikken, og da nytter det ikke å ha dårlig tid hvis du tilfeldigvis kommer bak. Det gikk faktisk 1/2t., men det så ikke ut som det afeserte sjåføren i bilen bak noe særlig.


Det som kanskje var vanskeligst å få tak i Tropea, var vel egentlig grønnsaker, der hadde de rett og slett ikke det store utvalget av! MEN rød løk, det hadde de!  Bundet opp som hvitløken her hjemme.  Jeg falt pladask og investerte. Og dermed investerte jeg i rusk og rask og blader utover hele dørken der den disset frem og tilbake når vi seilte.... ! Må innrømme at jeg måtte plukke løken av opphenget og putte de i en grønnsakskurv jeg har. Mye mer praktisk, ryddig og renslig....  ;-) Men lykkelig var jeg, i 2 dager over kuppet!

torsdag 4. august 2016

.. og solen går ned et sted i vest og stiger opp i øst

 Den 9. juli runder vi hælen på Italia og innrømmer for oss selv at vi er moden for en natt i ro, på anker eller i en marina. Vi har hatt motoren i gang på nesten hele overfarten, og det kan man bli helt ør i hodet av! Klokken nærmer seg syv og vi har enda litt gange igjen, før vi når en bukt vi kan overnatte i.

Vi bestemmer oss for Santa Maria Di Leuca, her har vi vært før og har gode minner herifra. Vi var så heldige å få litt seilvind også, av med den forbaskade motoren, herlighet hvor fredelig det blir. 

Det går ikke særlig fort, men vi føler fremdeles at vi 
er etter plan og nyter solnedgangen til det fulle og gleder oss til en natt, med en båt som nesten ligger helt i ro!

Klokken ble 23:30 før vi ankret opp. Og vi oppdaget at det er jo lørdag, og neste dag søndag med stengte butikker, da er det ihvertfall ingen vits i å gå til land og betale i dyre dommer for en marinaplass!

Vi ligger heldigvis trygt på Delta-ankeret vårt og sover helt avslappet gjennom hele natten!
Fru og Hr. Bjerkås er ikke av syvsoversorten! Jeg som så ofte drømmer om å sove så lenge jeg bare orker når jeg ikke skal på jobb, men neida, fruen er lys våken klokken 06:00 og kanskje enda tidligere!!

Vi nøler ikke!  I grålysningen, er vi underveis igjen - og får med oss en soloppgang! Solopp-og-nedganger er helt fantastiske - det må oppleves!  Likedan månens opp og nedganger!

Når vi tar oss slike tidlige avganger, spiser vi frokost underveis, selvsagt :-)

Besøk av delfiner - lørdag 9. juli

 Se på dette!  Slik hadde vi det på overfarten fra Kroatia til Italiakysten, du snakker om! Ja, vi kan nesten si: È det muli´?? Men vi opplever faktisk dette, til tider - ja, selv midt ute i Atlanterhavet, hadde vi det slik!

Langt i det fjerne ser vi lastebåter som går nedover østkysten på Italia, vi er nå "like utenfor" Brindisi.

Og hva skuer våre øyne? Jo, delfiner!  Vi blir aldri lei av å få besøk av disse fantastiske skapningene!  Og det ser ikke ut som de heller blir lei, av å leke med seilbåtene som kommer
 deres vei :-) De hopper og spretter rundt oss! Svømmer om kapp med oss! Dukker under båtens baug og kommer opp igjen på andre siden. De er som regel en 4-7 stykker i følge! Og hvis vi speider skikkelig rundt oss, så kanskje vi får høye på en hval - de pleier ikke være langt unna - er vår erfaring. Men denne dagen, så vi ikke noe til hvalen.
Når vi ikke sitter å speider etter havets gleder - forbereder vi neste måltid. Rundstykker er greit å lage ombord, krever litt hevingstid, men det har vi jo anledning til..., men den store fordelen er at de ikke trenger så lang steketid.

Denne dagen var vi også så heldig at vi hadde BRUNOST i kjøleskapet! Endring av en brunostoverrekkelse til Peter, belgiser, gjorde at vi ble sittende med brunosten selv og det smakte fortreffelig med varme rundstykker til :-)

GASSEN BÅRD - årets julepresang

En aldri så liten historie!  Bård har usedvanlig stor fokus på gassbeholderen vår ombord! Og vi slår av gassen, etter bruk, ute!, hvor gassbeholderne blir oppbevart i sikker beholder med drenering  selvsagt :-) Det går nemlig an å skru av gassen inne, vi har en sikkerhetsventil der, men neida, gassen SKAL ALLTID slåes av ute!

Jeg for min del setter selvsagt pris på høy sikkerhet ombord og har kommet inn i en god arbeidsvane i byssen som alltid starter med å rope ut til Bård - "GASSEN BÅRD" :-) Og så blir den skrudd opp :-) !!

I fjor, hadde vi vel skrudd opp og ned gassen så mye i årenes løp, at skruen knakk av, og dermed måtte vi bruke en tang for å få på gassen - utrolig tungvint syntes jeg..., men min kjære Bård syntes det var helt greit for gassen skal AV etter bruk!

Sommeren 2015 avstedkom, Ingelinn og Frode mønstret på som vanlig og Frode så løsningen - vi kunne få laget en ny skrue i kompositt, mente han! Mål ble tatt og vi begynte å vente spent på resultatet!

Og resultatet kom, i form av en mystisk julepresang som lå lenge under juletreet og ventet på sin rettmessige eier.  Bård åpnet spent - hva i alle dager er dette? Og så runget latteren, tenk de hadde kalt skruen GASSEN BÅRD!  Så fantastisk fantasifullt!

I år har det vært ekstra GØY å rope ut til kapteinen når byssepliktene kaller: GASSEN BÅRD :-) :-)


Onsdag 7. juli og endelig klar for avgang

 En utrolig fornøyd kaptein er klar for årets seilas vestover til Spania - 1300 nautiske mil er seilasen målt til på forhånd. Vi har i underkant av 4 uker på oss og det burde vi klare!

MEN det blir mye seiling og vi er motiverte begge to!  Vi er innstilt på mange timer i sjøen hver dag, for ikke å snakke om alle de nattseilasene vi har foran oss!  Da går milene unna pleier Bård å si, fremdriften blir virkelig gøy å måle.  Enkelte morsomme venner vi har, kaller oss til tider kun nattsiglarne..  :-)
Vi vet vi kommer til å savne Kroatia, bare se på denne idylliske plassen i byen Jelsa, bare 5 km. gange fra Vrboska.  Mye er godt i varetatt og det er en fornøyelse å sitte på en utekafe å bare nyte de eksotiske omgivelsene vi er så heldige å få ta del i. Stille og rolig er det til vanlig her også, men innimellom kommer det "turistbåter" innom, og da er det yrende liv av gamle og unge som fryder seg over de små koselige butikkene og gode fotomotiver!
For ikke å snakke om dette klosteret, som er rett utenfor Korcula sentrum. Korcula er en dags seiltur fra Vrboska, østsørøst.

Her kan vi ankre opp for eget anker, men akkurat i år kom Portguardia og ville ha penger når vi lå få eget anker!  Vi ble noe forbauset, dette har jo ikke vært praktisert før!  Og hvor sto det plakat om at det var innført avgift å ligge for eget anker? Men dessverre, for Portguardia, de hadde ikke bærbar bankterminal med seg, så dermed fikk vi ligge gratis - 1 natt og det var akkurat det vi trengte :-)
 Og her er vi på vei - en tidlig - tidlig morgen. Bård og jeg våkner tidlig - av oss selv, så da er det bare å stå opp å begynne dagens økt - for ikke å snakke om den lange seilasen vi har foran oss - vi ser helt klart at det skal holde hardt å komme frem til Mallorca/Palma til Ingelinn og Frode skal mønstre på den 18. juli. Vi håper vinden vil stå oss bi, så vi klarer å innfri forhåpningene til våre gjester - og egentlig oss selv også.
I de første timene sklir vi bare gjennom havet - det er blikk stille, såkalt olja sjø, som min kjære sørlending så fint kaller det.

Ingen andre er oppe, vi har havet for oss selv, men det er ikke tvil om at bakeren har hatt en dårlig natt!  For plutselig, rundt oss på alle kanter, er det en haug med hele brød! Jeg tok en kjapp telling og kom til 14 stk.!

Ved grensen til Italia - langt til havs fires det Kroatiske gjesteflagg - litt vedmodig ja, men vi har gjemt det i vårt hjerte og kanskje om noen år, blir det heist opp i salingen igjen.

I ACI Marina Vrboska er vi velkommen tilbake igjen - takk for det!