10-15 dager ute av bloggen!!

1100 nautiske mil til Gibraltar.

Nå er vi klare igjen!  For nok en overseilas!  Denne gangen mot Gibraltar, nærmere bestemt den spanske delen av Gibraltarstredet, la Linnea. Det har vi vært før og gleder oss til å strande der igjen ;-)

Loggen sier at det ikke er fullt 1100 nautiske mil, men det gjenstår å se hvor mange vi vil logge. Alt kommer an på vind og vær, sånn er det i en seilers verden.  s/y Shekina ligger foran oss i løypen og melder om gode forhold, ja de klarer til og med å polere underveis?!! Ikke verst!!

Og håndklærene, sengetøyet og tøyet vårt, er

vasket, tørket og strøket av Acorenes lokal laudry. Utrolig deilig å bare levere alt avgårde, og få det tilbake i en utrolig GOD stand!  :-)

Dette er vår gode venner på s/y Starship, Lukas og Katharina - de har malt sitt flott bumerke!  Vi skilles heldigvis ikke, for tenk, de skal inn i Middelhavet de også, til Coratia, men til en havn litt lengre nord enn oss, Pula. Men vi kommer nok til å holde kontakten, det er jeg helt sikker på! Kjempeskjønne barn!!

Det er ganske så mange båter i havnen her nå. Så bildet det høyre viser en typisk situasjon, utenfor første båt! Ingen sko på dekk, alle må stå på land ;-))

Gode grønnsaker er kjøpt inn, og henger til lufting!  Vi har vært litt mer spandabel på denne turen, så vi håper det skal holde til La Linnea.

Vi blir nå å treffe på mail: morgengry@mailasail.com

eller daglige rapporter kan dere lese på http://blog.mailasail.com/morgengry  Rapportene vil komme ut klokken 12:00 UTC.

(Hovedbloggen: http://morgengryeventyr.blogspot.no, har vi ikke muligheter for å oppdatere i havet :-))

Stemningsbildet - vi er ganske så mange som følges ad!  Og det er veldig hyggelig!!

Bumerket vårt..... ;-)

I godt selskap, med 1000-vis av langturseilerer, har vi, også, malt vårt bumerke på moloen i Horta.

Det er en ganske så kjedelig mur, stygg som juling, merket av tidens tann, eller er det vann? Det må jo være det? Bare jeg som ikke husker utsagnene helt korrekte.

s/y All Linn fulgte vi i fjor, på deres langtur. Vi har hatt stor glede av bloggen som de skrev, anbefalte steder og erfaringer som de la ut! Og så var det veldig gøy å lese hvilket liv de levde, mens vi var hjemme i Norge og forberedte vår

langtur!


Og så har vi jo, til venstre s/y Endely. Bumerket fra 2009!  Godt synlig ennå, Elisabeth og Bjørn Åge!! Åhhh, så gøy vi syntes det var å følge dere og sende meldinger!  Tenk at nå er det vår tur å male på muren!! OG ikke minst få meldinger av dere!  Vi setter umåtelig pris på det, det skal dere vite!  Dere er noen av våre trofaste støttemedlemmer pr satelitt-tlf. og mail :-)

 Likeså s/y Serenity!  Vi fulgte dere HVER eneste dag og var nesten litt skuffet hvis vi ikke fikk den daglige dosen med "Serenity".  Dere er ikke glemt på Horta ennå. Bumerket er tydelig lesbart og vil nok være der i mange år ennå!  Ser dere har god plass til et år, eller to å skrive på?!

... og her har dere vårt!  Ja, kjenner du det igjen, Jarl?!! Ja, det er det som du har "diamantslipt" inn på ankerdramglassene våre!  Ikke helt riktig gjengitt... du skulle jo vært her å hjulpet oss!! (men jeg har gjort så godt jeg har kunnet!)

Vi hadde faktisk lenge tro på at vår svigersønn Frode skulle hjelpe oss, akkurat med dette kunstverket. Men dessverre, som grafisk designer i TV2 og nær liggende fotballVM, klarte han rett og slett ikke å kombinere fritid/kunstnerisk utfoldelse og jobb.  Og jobben må komme først, akkurat det skjønner jo selv vi :-)

Muren, eller bølgebryteren, er flere meter lang. Ja den er på hundredevis meters lang.  Her har dere et lite inntrykk av kunsten i nærheten av vår "kunst".

25 dager, og nøyaktig 7 timer!

Så har vi laget vår egen rekord!  Vært på sjøen, uten landkjenning, i 25 dager og nøyaktig på syvende time klappet vi til kai! (så vi kan ikke tilføye noen minutter og sekunder.... ;-))

Jeg må innrømme at jeg hadde sett "den skyggen" i havet en liten stund, men ikke filosofert noe særlig over det. Jeg var liksom ikke i modus i å speide etter land...., utrolig nok. Men plutselig setter Bård seg i styreposisjon og så sier han: "Jeg tror jammen santen vi har Faial i baugen, kjære kone!". Tenk 50 nautiske mil ute i

havet dukker altså Faial, en av Azore-øyene, opp i horisonten!  Det var en god følelse, det skal innrømmes. Riktignok er vi glad i å seile, men det er jo godt å komme til land også ;-))

Til høyre skimes naboøyen, Pico. Det var kjempestilig å se den flotte fjelltoppen og selve øyen var omringet av en tåkesky like under. (Sikkert bare bergensere som sier at fjelltopper er stilige. Men denne var nå stilig, folkens?)

Vi hadde fått diverse meldinger fra fjern og nær om at vi ville komme til en grønn øy. Og det skal være sant og visst at vi gjorde!  Jeg tror ikke det er en flekk på hele øyen som ligger brakk. Næringsgrunnlaget her ligger i bøndene som driver jorden og fiskerne som forsyner folket med havets frukter ;-)

... og helt unna palmeland er vi ikke, ennå!  Denne flotte palmen kranser inngangen (eller i hvertfall like i nærheten) marinaens kontor.

Marina Hortas velkomskontor :-)

Vi har nå hatt oss noen turer på land. Og for å si det rett ut, vi gynget ganske så mye i starten! Jeg litt mer enn Bård. Det er helt utrolig hva havet/bølgene? gjør med en sjøulk når han/hun kommer til land?

Ankerdrammen hadde også sin virkning! Vi var ganske så billig i drift, for å si det slik. Etter 1 ankerdram og vi kjente det godt i kroppen!  Og Johnny som skrev at vi fortjente mange. Det hadde ikke gått, for å si det slik ;-))

Vi storkoser oss på sjøen fremdeles, og gleder oss til de neste nautiske milene vi skal tilbakelegge! Neste økt blir herifra til La Linnea, den spanske delen i Gibraltarstredet. Avreise er planlagt til lørdag 31. mai. MEN det hele kommer an på en god langsiktig værmelding. s/y Shekina som forlot oss forleden dag, med retning La Linnea,  så for seg "unnabakke" resten av stykket. Det hadde jo vært deilig ;-)

Vel 1000 nautiske mil gjenstår på den store hav. Så er det bare "småstykker" igjen til øygruppene i Middelhavet og der får vi besøk av barn og barnebarn!  Vi gleder oss VELDIG!!  :-)))

Fiskesnøret, henger, neten alltid ute!

Jørgen&Mari ombord i sin s/y MariMagi får alltid fisk når de er ute og seiler. Ja, det er nesten som vi blir litt misunnelige på dem. Vi måtte rett og slett spørre dem til råds, hva gjør dere, som vi ikke gjør?  Jørgen var litt usikker, men det hotteste tipset han hadde var at hver gang du er ute og seiler, så MÅ fiskesnøret være ute!  :-)) Det var jo jammen et godt tips.  Vi har gjort som i Norge…. fisket noe timer her og der og har ikke fått napp. Men nå, med fiskesnøret ute HELE tiden, får vi både SkipJack Tuna, Spanish Makrell, Baracuda og Wahoo, bare velstand med andre ord :-) Drømmen er å få en Dorado også, men det har vi tilgode, enn så lenge!

Fisken dere ser her er en liten SkipJack Tuna på vel 1 kg.!

Vi startet denne overfarten fra Virgin Gorda og tok sikte på den berømmelige øyen Anegada. Som jeg skrev i rapporten på bloggen som vi kan bruke underveis: http://blog.mailasail.com/morgengry 

"Anegada er et yndet sted for seilfolket, 14,3 nautiske mil nesten rett nord for der hvor vi hadde søkt ly….. for de nevnte myndigheter… ;-) Her er det idyll i massevis for sand, -sol, og -palmehugrige personer! At det i tillegg er en Flamingo pound på øyen gjør den ikke mindre interresant. 

Vi hadde samme kurs, alle sammen. Men hvor er Anegada?  Den stikker ikke opp mer enn 10 mtr. over havflaten på det høyeste, så omsider….  ganske så nærme, dukker idyllen opp! Ifra min kikkertposisjon observerer jeg at her kunne jeg nok vært på ferie en stund…. ;-)»

1. mai kan jeg lese i nevnte blogg at vi hadde en regnbyge: «Følgende står å lese: "Ellers har vi hatt et par regnbyger, senest nå kl. 06:00. Jeg bare så skyen komme mot oss med en byge i!  Jeg har tatt ett bilde av den stilige regnskyen!»  

Og her ser dere den.  Første bilde viser at den bare bygger seg opp mer og mer og på toppen av skyen er det DEN svarte kladasen! Og den ser ikke særlig GOD ut! Og ganske riktig; det kom en regnbyge ut av den!

 Vi har jo fått mange hyggelige meldinger og nesten «alle» skriver at vi må ta bilder, så de kan få se hvordan vi har det underveis….. Og vi må huske å ta bilde av hva vi ser:

De to neste bildene viser utsikten vi har hatt de siste 25 døgn. Ja, for å ta seg i kast med slike seilaser må en rett og slett LIKE denne utsikten!  Himmel & hav :-)  Det ene bildet er tatt mot øst…. det andre mot sør :-)) Ser dere ikke forskjell……, nesten ikke vi heller.  Vi er glad vi har kompass ombord :-)

Diverse fiskehistorier.... ;-)

WAHOO - 10 KG!!

Tenk vi fikk 2 av disse fiskene, Wahoo!  Og begge to veide 10 kg! Ukjente fisker for oss som stort sett fisker i nordiske farvann.  Den ser jo ikke akkurat særlig blid ut og Bård var veldig skeptisk på om denne var spiselig?  Ligner den ikke ørlite granne på barracuda'en?? Det laaaange fjeset, den spisse munnen og det sure "nebbet"? Jeg prøvede å se de positive linjene på fisken, den glinset nydelig blå, grønn og hvit... og kunne vi ane en liten familielikhet med makrell, spanish makrell??

I den ene fiskeboken vi har er den uspiselig!  Det er for mye kvikksølv og algestoffer i kjøttet. Kan ikke anbefales folk som er på reise.... ?!  Men i den andre fiskeboken står det ingen advarsel i! MEN den anbefales som en dilikatesse!!!  Vi tok ingen sjangser, og måtte dessverre kaste den overbord. Den første vi fanget bløgget vi og var dermed dø da vi hev den til sjøs igjen. MEN den andere, tok vi et kjapt bilde av og hev til sjøs igjen.  Den virket noe fortumlet,

men plutselig så vi at den sprellet og (vi regner med) at den var tilbake til sitt rette element! ;-) (det var ihvertfall ikke en håv og en bagasjevekt på den i kjeven. Bagasjevekten fra Tonje bruker vi til å veie fisken vi får og den gjør også nytte for seg, da vi må veie skittnetøyet vårt før vi sender det til oppshining!  ;-)))

Det er gøy å fiske når vi er slik underveis!  Det er spenningen vi synes vi har underveis ;-) Plutselig rasler det i fiskestangen og en av oss må til pers for å snelle inn fisken!  Det er litt av en "øvelse". For vi seiler som regel i 4-5 knops fart og fiskene er 3-6 kg. tunge, så det går smått om senn å få inn godbiten!

Her der dere, på høyre side, en SkipJack Tuna!  Åhhh, det var så gøy å få en uomtvistelig spiselig fisk ombord!  4.8 kg. - det er GØY det! Og det ble 6 gode middager!  Ja, i skrivende stund har vi ikke spist dem opp alle!! Bård synes at nok er

nok, utrolig nok, og da er det bare å ta en ørliten pause fra selvfisket fisk!

MEN en dag, var vi glad vi ikke hadde snøret ute!  For da fikk vi den DIGRE hvalen opp på siden av oss!  Det må være den mest majestetiske dyret på havet! Vi blir andektige når vi ser dem, og de ser større ut enn oss, under havflaten!  Det ser ikke ut som de affesieres av oss der de svømmer avgårde.  Vet dere hva denne hvalen gjorde da jeg hadde skrudd kamera på "off"? DEN DUKKET!! Og hva gjør den da?  Jo den

hever halen sin, høyt til værs!  Åhhh, DET stilige bildet og jeg klarte ikke å få med meg blinkskuddet!! Men nå har jeg lært...., etter en stund.... så dykker hvalen... og hva kommer opp da? Jo, halen!  Så neste gang er jeg mer forberedt, og kan formidle videre!  (eller så må dere, kjære lesere, ta turen selv..!)

..og så var det de berømmelige "wind by the sailor" eller "portugisiske krigsskip".  Det er forskjell på dem. De førstnevnte er uten "kladas" under og de second-nevnte er med kladasen

 (brennemanettrådene) under. Begge to er meget giftige. Og i min 50-års dag fikk jeg, av barna, en rød badehette, som jeg må ha på meg når jeg bader/svømmer med disse to nevnte maneter.  De holder seg visstnok unna røde badehetter!!  ????  Tror dere det er sant?  Badehetten er nå ihvertfall med på tur, og jeg er er fremdeles ikke "brent" av ulumskhetene.... ;))

MEN taukveiler holder ikke unna for røde badehetter!!  En natt snurret vi tvert om, men fikk skuta på rett kjøl igjen og tenkte ikke så veldig på hva som var skjedd!  Vindskift kan skje på monementet, så det var jo ikke noe å bruke tankeenergi på. MEN noen dager etter, så trengte vi å bruke motorkraft, i forhold til kryssende skip (som ikke hadde tenkt å vike en tomme), og DA merket vi at noe var galt med propellen!  Det ristet og skraket i hele skråget. Noe var galt. Bård stupte, neste morgen, i sjøen for å sjekke og så at det var en taukveil som hang fast.  For å si det slik, vi måtte seile, med nevnte taukveil (5.8 kg.) i 17 dager!!  Da var

det slutt på tolmodigheten for min sindige sørlending!  Han bare MÅTTE under å se om det var en ørliten mulighet for å få av kladasen!  Første dykk, med sykkelhjelm, våtdrakt og dykkermaske konkluderte med at kladassen var større enn tenkt!  Havet viste seg fra en utrolig side, BLIKK STILLE!! (BLEGA SJØ (sørlandsk) eller BONACA (Kroatisk)). Vi satset alt og tror dere ikke at vi fikk skjært den av!! 5,8 kg. med taukveil!  Herligeht!!! Ikke rart vi ikke fikk helt styringen!

Etter at taukveilen kom på dekk, kom også delfinene på plass!! Dette kunne de like!  I 1,5 døgn koste de seg rundt oss! Kappkjørte og hadde en oppvisning som kunne være et sirkus verd!!  Og vi??, var tilskuere!!  ;-))

Soloppganger og solnedganger blir vi aldri lei! Fantastisk - hver gang!!

Og plutselig, ser vi land!  Jeg hadde sett denne horisonten en stund, men ikke filosofert over at det kunne være en ØY!!  Men jammen santen er det Horta vi skimter i det det fjerne. 50 nautiske mil til et delmål! Nå skal det bli deilig med fast jord under støvlene!!  :-)) Vi har seilt, 2646 nautiske mil på 25 døgn og 7 timer!