Fra rolig seilas til storm utenfor Menorca!

Værmeldingene lover bra for en 4 døgn seilas til Menorca fra Procida. Ingelinn og Frode er allerede ankommet Mallorca og kan ta en hurtigbåt til Menorca og møte oss der. De klarer seg bra, men gleder seg selvsagt til å komme ombord og det gjør vi også.  Vi ligger langt etter "skjema", men været kan vi dessverre ikke gjøre noe med. På bildet til høyre ser dere Sardinia og Corsica i det fjerne - 40 nautiske mil igjen, så der kommer vi til i natt en gang.  Den blå pilen indikerer MEDSTRØM og den er svært GOD, men dessverre så gjorde den ikke så mye med farten får, vi seilte trøstig avsted i ca. 6 knop.

KNS-flagget vårt vaier stolt!

 Solen går ned og vi begynner vaktordningen med meg i seng først, fra kl. 21:00-24:00 og så Bård til kl. 03:00.  Så blir det 2 timers skrift til kl 07:00 og etter det er det fritt frem for den som vil koble helt ut. Helt riktig, vi kom til "stredet" midt på natten og det gjorde diverse cruiseskip også! De vises kun som en SVÆR ØY på radaren - de må ha en enorm radarreflektor ombord og de har utrolig MANGE lys også og mange av dem er røde (barbord) og grønne (strybord) - det skulle nesten ikke vært lov å ha diskolys som er røde og grønne, for det er jammen ikke lett for en bitte liten seilbåt å se hvilken retning i nattemørke de seiler!

Bård skreller poteter til dagens middag

Så da er det om å gjøre å holde roen, ta noen krysspeilinger, holde utkikk, føle at adrealinet stiger, være trygg på at fartøyet har vakt på broen eller radarvarsleren på! I tillegg til dette, begynte det å blåse, STIV KULING rett i mot! Verken Bård eller jeg hadde så veldig lyst til å krysse innimellom cruiceskipene, så da var det bare å rulle inn seilene, å starte jernhesten! MEN det går ikke særlig fort, men vi klarte å holde over 3 knop!

For å si det slik, vi kom oss alle trygt igjennom, alle holdt god avstand og alle viste tydelig at de hadde observert den andre part.

Jeg pugger spansk!

 Vel igjennom, kom solen opp igjen, vinden løyet og vi kunne drive uten seil, med en fender ute og ta oss et velfortjent bad! 2 døgn, egentlig med det slarraffenlivet, som stort sett består i å lese, spille musikk, holde utkikk, lage mat, sjekke at vi er på rett kurs, sikkerhetsrunder, autopiloten gjør jobben, seilene står stort sett av seg selv. Herlig!

Solen står opp - og i dag med en kåpe på seg

... og slik går nå dagene og tredje døgnet likeså. 4. døgn opprant med litt mer vind, vi snakker om 12 sek./m., men vi har den bakfra fremdeles og båten gjør god fart og vi er fornøyd. s/y Morgengry trenger egentlig litt vind for å gjøre over 6 knop. Klokken 21:00 er det blitt ganske så heavy - vi har sett 15 sek./m og har rullet inn storseilet vårt og seiler med et revet forseil. Vi ser for oss en slitsom natt og Bård tar første økt, på brisken, men denne gangen velger han å ligge ute å sove for å få litt mer følelse med vær og vind. Bølgene bygger seg opp og er godt over 2 mtr. allerede. MEN værmeldingene da? Ingen varsel på VHF'en er gitt? 

Vi kan se Menorca i det fjerne - da er det ihvertfall 30 nautiske mil igjen! (Dvs. 6 timer med 5 knop) SÅ begynte morroen!  Vinden økte og vi måtte bare innrømme at det var storm rundt oss med full storm i kastene!  Utrolig gøy! MEN vi hadde den fremdeles med oss - heldigvis! Vi vekslet mellom autopilotseiling og håndstyring. Seilet var det bare å rulle inn, vi hadde mer enn nok seil i sprayhooden :-) Vi måtte endre litt på kursen for å ha litt kontroll på bølgene, så de ikke tok oss igjen. Ciutadella på nordvestkysten kunne vi se langt etter - Mahon måtte bli målet, på motsatt side. 

Etter noen timer med full konsentrasjon om å holde oss på rett kjøl, var vi så tørre i munnen begge to at jeg vågde meg under dekk for å finne noe vann til oss, det var deilig!  Etter å ha skalket alle luker igjen, så snur jeg mot Bård og bølgene! OJJJJ - den bølgen er SVÆR sier jeg til Bård! Og det var den og den tok oss igjen! Og akkurat da hadde Bård satt autopiloten på igjen, det virket litt roligere. Og bølgen kom ombord - jeg sto til livet i vann! Bård ble slått ned på dørken og lå der og sprellet! HELDIGVIS HADDE VI SELE PÅ OSS OG VAR FASTBUDET! Bølgen svingte oss sidelengs, autopiloten pep "out of course", og Bård kavde for å komme seg opp i styreposisjon igjen.  Og jeg? Holdt meg fast i bordet! Og dermed hadde vi nok en bølge ombord for nå seilte vi på tvers av bølgene! Jøje meg, der kunne vi lett vært på svømmetur i bølgene begge to, hadde det ikke vært for høy sikkerhet - denne gangen med SELE godt fastbundet!  

Det ble håndstyring resten av veien og vi klarte å holde oss et skritt fremfor bølgetoppene. Jeg mente at den bølgen som kom ombord minst måtte være 8 mtr., men Bård mener jeg må slå av litt for kjente og har konkludert med 4 mtr.!  Husk at hytten er 5 mtr. høy, så han tørt for sammenligningens skyld! :-) 

Vi klarte å treffe Mahon - såvidt!  Her har vi også vært før og slik bølgene og vinden var visste vi at vi ihvertfall ville få le av bølgene når vi rundet "hjørnet" av Menorca. Det var utrolig deilig å få ankret opp - midt på natten (igjen) kl. 03:30 - å bare sitte ute i cockpit'en å summe seg. Anker hadde vi fortjent, men det var svært dårlig med brennevin ombord, men vi bevilget oss en GT :-) og vi var enige om at det hadde vært en fin tur! MEN vi sa også til oss selv at så ille 6 timers seilas hadde vi ikke på det 1,5 året vi var på langtur, engang vi har jo tross alt krysset Atlanterhavet 2 ganger!

Nå er det bare å glede seg til ungdommen, dvs. Ingelinn og Frode kommer ombord - noen timer på puten nå og vi er klar for et hyggelig mannskap :-)