En hilsen fra Bård og Gry

Plutselig - sommeren 2015 fikk vi følelsen igjen, om å være på havet, være en del av elementene, komme inn i båtens rytme og du og du hvor vi savnet det! Så dermed ble det besluttet en litt lengre seilas sommeren 2016.

Det er ikke snakk om de 13.951,9 nautiske mil, og 25 forskjellige land og 145 havner/ankringsplasser vi skulle legge bak oss, som i 2013/2014! Målt distanse ble til slutt 1.499 nautiske mil som er seilasen fra Croatia/Hvar/Vrboska til Spania/Torrevieja.

24 døgn brukte vi på turen, litt lengre tid enn vi planla. Og det var ikke så mange havner vi hadde tid/anledning til å besøke, men Korcula/Croatia, Tropea og Procida / Italia, Mahon / Menorca, Mallorca og Formantera.

Men jeg nådde jobben til avtalt tid, såvidt, og det er jo et poeng :-)

fredag 5. august 2016

Hval i sikte!

 Tropea kan anbefales til alle!  En utrolig sjarmerende by hvor alle snakker italiensk og hvis du ikke skjønner hva de sier så snakker de bare litt høyere og forklarer på en annen måte. Og så bruker de hendene og hele kroppen er i bevegelse og smilet er STORT! Dette var en annen opplevelse av italienere enn Bård og jeg er vant med!  Vi har alltid følt oss lurt og ikke særlig velkommen - det virker som de vil ha Italia for seg selv...., men nå er det, heldigvis, gjort til skamme. Vi kommer gjerne igjen! Neste stopp som er planlagt er Sardinia - vi begynner å føle på datoen 18. på Palma - Mellorca. Vi setter snuten rett til havs og regner med å bruke i overkant av 4 døgn.
Igjen er det vi, himmel og hav og så vet vi at det er nydelige skapninger der, i havet, som vi av og til får et glimt av.  Og plutselig - med kamera klart - ser vi en hval!  Den er et stykke vekke, så det er vanskelig å se den, der den ligger i havoverflaten, men kanskje, kanskje, den tar et dykk og DA, kjære lesere, DA får vi se HALEN og det er alltid like spennende!  Og denne gangen klarte jeg å knipse den, med halen rett til værs! Blinkskudd.
 Delfinene kom og lekte med oss en stund denne dagen også!  Jeg nærmest jagde Bård på fordekket, må innrømme at jeg er som regel først ute med kamera og dermed går Bård glipp av nærfølelsen med dem.  Men denne gangen var det virkelig hans tur! De lekte en stund, og så forsvant de, kanskje litt for fort!? Jeg spurte Bård om han snakket til dem, lagde litt lyder? Akkurat det trikset hadde han ikke fått med seg for å holde på dem.  Jeg er nemlig helt overbevist om at de hører oss... ;-)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar