Vi blir lurt - gang på gang :-)

Selgeren av palmebladhatter og palmebladskåler, tror vi, at vi ikke ble lurt av. Se på det gode smilet! Vi kjøpte ihvertfall 2 hatter og en skål av han! På kjøpet fikk vi en flott sommerfugl, gresshoppe og en frosk-figur - også laget av palmeblader.... ;-) Han kom padlende ut til oss, der vi lå på anker i en bukt. Båten, dvs. det var vel mer en pram, eller noen ville sikkert sagt en bred planke.... var noe lekk. Jeg sa til han at han måtte bruke noen av pengene han tjente til å lappe båten sin. Vi nordmenn er så snille og omtenksomme svarte han da.... :-) Vi møtte han faktisk litt senere på vår tur, en kveld, og da hadde han på seg en flott regnjakke - donert av en nordmann. Vi er vennlige, snille og omtenksomme, vi prater med alle er omkvedet.  Godt å ha et godt rykte på seg!

Men vi er nok ikke så gode på å kjøpe BRØD.  Vi lå ute på Mayrou og en padlende innfødt lurte på om vi trengte fersk brød

Johnny har funnet seg en ny solhatt ;-)

Tonje er storfornøyd med den ny solhatten

til frokost?  Jo, det trengte vi jo da - 2 stk. sa jeg. Bananbrød? Ja, gjerne! Det var bare å glede seg til morgendagens frokost! Klokken åtte presis stilte brødhandleren i sin fine kajakk. 70 E$ skulle han ha! 70?? Jeg kunne nesten ikke tro mine egne ører! Jeg regnet febrilsk, 70 x 2,5 = 175 norske kroner!  Det er ikke sant!  Jeg betalte og lovet meg selv at jeg aldri skal avtale et kjøp UTEN å AVTALE prisen på forhånd!  Den tabben gjør vi gang på gang!!  Men dette må da være siste gang!?!?!???  Det verste av alt, var at det ikke var bananBRØD, det var bananformkake!!

Tonje & Severin klar for avreise. Pris var avtalt, dagen i forvegen, med drosjesjåføren :-) MEN for å forsikre seg om at ikke drosjesjåføren hadde kort hukommelse, var det greit å ta den avtalte prisen opp på bane igjen FØR man sitter seg inn i drosjen.... ;-) Han holdt ord!

Tonje donerte koffertvekten til oss før hun dro. Så nå har vi også sjangs til å få avtalt pris og vekt på, f.eks. langusta. Dere kan tro han ble noe forskrekket den padlende langusta-selger som kom igjen dagen etter med dagens fangt og påsto at fangsten veide 14 pund. (Vi skulle ha 12). OK sa vi, hiv de oppi bøtten, så kan vi veie de.

De veide 8 pund. Vi ble fornøyde, han ble svært misfornøyd, men han ville likevel selge de til oss.

Her ser dere Bård handle med den lokale frukthandleren. Båten hans er et "eventyr", full av frukt, grønnsaker, urter og flagg fra alle nasjonaliteter. Prisene er hinsides, men det er alle prisene på frukt og grønnsaker her i Caribien. Denne selgeren sier at det er bestemoren hans som dyrker det han selger i hagen sin. Så da gjør vi, forhåpentligvis, en god gjerning, om ikke annet :-)