Hilsen fra Bård og Gry

Bildet mitt
Beneteau Oceanis 46 fot. Dvs. hun er 13,68 m lang, 4,25 m bred og stikker 1,92 i dybden. Den stolte dame er produsert i Frankrike. Er registret i NOR/NIS og lyder kallesignalet LN5002

onsdag 22. januar 2014

Mayreau - en liten øy i Caribien

Salt Whistle Bay - helt nord på øyen, ankom vi etter å ha seilt i 5 timer sørover fra Bequia, ca 25 nautiske mil. Vi var veldig spent på om bildene i Pilotboken ville stemme overens med virkelighet. Hvis så var tilfelle, er nok Mayreau en drømmeøy!

Vi fikk oss bøyeplass, den siste. Her var det virkelig idyllisk! Skippermøtet tok ikke særlig lang tid: Her blir vi i 2 dager, ihvertfall! Den hvite stranden med azurblått hav og landfasilitetene må bare utforskes litt nærmere!

2 små karer i en liten kano hjalp oss med fortøyningene og kunne fortelle at strandrestauranten hadde både billig og god mat.  Vi fikk se menyen og bestemte oss for å slå til på tilbudet. Vi valgte 6 små retter, som vi kunne dele på alle sammen, det er alltid så vellykket.

Etter å ha summet oss litt, fant vi frem kikkerten for om mulig få et lite inntrykk av restauranten. Skepsisen bredte seg ørlite granne ombord, men tross alt, vi avbestilte ikke. Restauranten, ihverfall på avstand, åpenbarte seg som et lite skur, med noen border og stoler i sanden! Hmmm, dette blir spennende. 

Skuret var et syn, dekorert med gamle avisutklipp, og var man så (u)heldig å kikke på kontruksjonen i taket, fikk man med seg at vi ikke var helt alene i restauranten. Biller og edderkopper i utallige spindelvev kikket beskjedent ned på oss … :-)

Vi skjønte ganske raskt hvorfor tallerkene var snudd på hodet da vi ankom.... :-) For å si det slik, maten smakte deilig og vi storkoste oss!
Grilling av konkyle. 

Broen vi ble satt på land i, var ikke helt etter DNVs krav. Når vi, nærmest på tå, lettest mulig, var kommet oss trygt til land, så vi et skilt som sa at vi brukte/gikk på broen på egen risk. Inne på land, satt en dame med lommelykt, og lyste på hvert steg vi tok, i håp om at vi skulle oppdage der hvor det ikke var plank i det hel tatt, der hvor det var plank, men som ikke var særlig holdbar, eller ikke trakke på noen av strandkrabbene som løp mellom bordplankene :-) Vi gav henne noen E$, som takk for hjelpen.  Og dermed satt hun der da vi kom fra restauranten også og ble noen E$ rikere da også :-)


Her er gjengen samlet til et spennende måltid, som ble overmåte vellykket: Severin, Johnny, Marit, Bård, Tonje og jeg fra høye til venstre..... ;-)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar