En hilsen fra Bård og Gry

Plutselig - sommeren 2015 fikk vi følelsen igjen, om å være på havet, være en del av elementene, komme inn i båtens rytme og du og du hvor vi savnet det! Så dermed ble det besluttet en litt lengre seilas sommeren 2016.

Det er ikke snakk om de 13.951,9 nautiske mil, og 25 forskjellige land og 145 havner/ankringsplasser vi skulle legge bak oss, som i 2013/2014! Målt distanse ble til slutt 1.499 nautiske mil som er seilasen fra Croatia/Hvar/Vrboska til Spania/Torrevieja.

24 døgn brukte vi på turen, litt lengre tid enn vi planla. Og det var ikke så mange havner vi hadde tid/anledning til å besøke, men Korcula/Croatia, Tropea og Procida / Italia, Mahon / Menorca, Mallorca og Formantera.

Men jeg nådde jobben til avtalt tid, såvidt, og det er jo et poeng :-)

onsdag 22. januar 2014

Litt forskjellige betrakninger

Tree frog
 … og vi som trodde det var en fugl som satt på taket til de forskjellige restauranter om kvelden og kvitret og kvitret.  Lyden kan beskrives som når en svært rusten disse/huske/runse svinger frem og tilbake til alle naboers fortvilelse….. ;-)  Mine høreapparater tok også inn lyden, svært dårlig, det var omtrent ikke til å holde ut og det verste av alt, det virket ikke som lokalbefolkningen la seg merke i denne «irriterende» lyden!  En dag tok jeg mot til meg og spurte: Det var slett ikke en FUGL, men en frosk!  Såkalt trefrosk.  Bitteliten og brun her i Caribien, kan også være grønn! Og med nøye gehør, så kan det kanskje høres ut som den kvekker…. ;-) ???
Vi seilte til en liten bay på Martinique, Petit anse du Diamond, Anse du Arlét. Her fikk vi mooringsplass og nydelig utsikt til stranden på land som er kritthvit.  Vi pakket alt av elektroniske duppeditter i en vanntett sekk, for om mulig å finne oss en internettkafè. Men neida, du. Han som drev internettkafèen hadde tatt seg langhelg.... Og Wi-Fi restauranter fantes heller ikke i det hele tatt. Må bare innrømme at det er litt irriterende at internett-tilgangen er så dårlig...., men akk-ja, jeg venner meg vel til det også!

 Men marked var det i den lille byen. Denne karen selger krydder, urter og olje.

Vi har en litt liten gummijolle, populært kalt dingy.  Det er plass til 4 stk., med et nødskrik. 3 går an, men 2 er best. Dvs. det samme som at vi må kjøre litt frem-og-tilbake for å få alt ombord event. på land.

En dag vi "parkerte" gummijollen/dingy'en på anvist plass fikk vi passet påskrevet for å si det slik. Vel tilbake til dingy'en, kjente den unge karen oss igjen som hadde pålagt seg å passe på dingy'en vår imellomtiden. For sikkerhetsskyld sa han: "You have the mini-mini-mini-mini dingy?" Og så satte han opp et STORT smil.
Utsikt mot Tobago Bays, bildet tatt på Mayreau
Petit du anse Diamond

Her ser dere Marit og jeg i full sving med å vaske og impregnere sprayhooden. Dagen i forvegen hadde vi vasket/impregnert biminien og den ble jo så fin og tett igjen, så inspirasjonen tok oss ;-) En annen ting var at på neste seilas vi hadde, gikk hele biminien opp i limingen, så der satt vi uten bimini, med solen stekende over oss.  Det er helt utrolig hvor nyttig verdi en bimini har, det er tross alt best å sitte i skyggen på disse breddegrader.

Nå har seilmakeren endelig fått sydd biminien sammen igjen og det er blitt levelig i cocpit'en igjen.
Det er mange som ønsker seg jobb hos de forskjellige seilbåtrederne. Tilbudene står i kø, og det er alltid den beste, flinkeste og billigste vi får snakke med... ihvertfall.

Dette er Aiden K. Moses og han har gjort en fantastisk pussejobb ombord. Han fikk vi faktisk anbefalt av en av de andre jobbsøkerne.  Han var både sympatisk og hyggelig og kunne sågar hatt lyst til å besøkt Norge i 1 år, bare for å ha prøvd de forskjellige årstider, spesielt sne.  Han lurte fælt på hvilke klær vi måtte ha på oss når temperaturen sank til under fryseboksnivå, som han sa.... ;-)

Han syntes vi var heldige som hadde muligheten for å reise til et sted med varmere klima og prøve å gå nesten uten klær!... ;-)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar