Hilsen fra Bård og Gry

Bildet mitt
Beneteau Oceanis 46 fot. Dvs. hun er 13,68 m lang, 4,25 m bred og stikker 1,92 i dybden. Den stolte dame er produsert i Frankrike. Er registret i NOR/NIS og lyder kallesignalet LN5002

onsdag 19. februar 2014

Vi havnet sist…..

2 døgn i Roseau og vi er igjen i farta!  Denne gangen med s/y Dory ved vår side, veldig hyggelig! De ankret opp i bukten vår, i går kveld, og gledet seg til strandhugg i Roseau. Men planene ble rask endret, da de hørte at det skulle være beachParty i Portsmouth og «alle» ville være der på søndagen, også vi! Vi ble enige om å ta en «rolig» morgen, for så å starte samtidig…..

Klokken 10 var vi ferdige med dagens gjøremål og seilene kunne heises, dvs. trekkes ut…. ;-). s/y Dory har litt mer «velstand» ombord, de må heise storseilet med de fordeler det bringer: flere kvadratmeter, finere bus og..ja… det ser ihvertfall ut som seilet er mer skreddersydd til båten! ;-)

For å gjøre en laang historie kort. s/y Dory slo oss ned i støvlene. De var selvsagt heldige med et vindpust som kom dem til gode, og utrolig nok; ikke oss!  Men hva gjør det, når vi kan glede gode seilervenner med en flott vinnerseilas. Og i tillegg fikk vi tatt fine bilder av dem underveis, og de av oss! :-)
Nå er vi i Portsmouth. Vi ligger for eget anker på en blanding av sand og gress.  Jeg har snorklet og inspisert ankeret og det er godkjent for å si det slik, jeg kan ikke se det!  Det har gravd seg ned. s/y Dory var ikke så heldig. De forsøkte 4-5 ganger uten hell med å få feste, til slutt hang de seg på en utlagt bøye!  Og der viste det seg at det var både strøm/vann tilgjengelig!  Det var jo heldig, tross alt!  Vi, sittende i cockpit'en lurte jo litt på hva de "strevde" med.. hive ankeret 4-5- ganger? "Hvor mange ankerdrammen er det de lengter etter, egentlig??" Vi kalte de opp på VHF
kanal 72, "hva skjer?" "Ankeret vil bare ikke feste seg!" - Grrr, var det entusiaistiske svaret! Og så må vi bare innrømme det: Ankerdrammer er det smått med. Men seiling 365 dager i året, med maaange landkjenninger, blir det rett og slett ikke noe "stas" lengre. Det skal jo smake også :-)

Det er alltid spennende å komme til en ny by. Og her i Karibien er de særs kreative i malingsveien. Det er nesten ingen huseiere, med respekt for seg selv, som har mindre enn 3 farger på sitt slott!
Bilde til høyre viser en typisk variant. Bolig i andre etasje - og butikk i første. Sågar en kjolebutikk - for meeeget slanke damer, eller de som har korsett lett tilgjengelig. Jeg er ikke i den kategori, så jeg måtte gå med uforrettet sak. Men bare for å ha sagt det; jeg har 2 kjoler med meg. De henger fint, på bøyle, forut, styrbord side. Har jeg fått brukt dem? Nei!

Det andre bildet, er hønemor ute med kyllingene sine!  Det var utrolig mange høner i forskjellige varianter ute og gikk i smitt og smau her, vi falt for hun med kyllinger... :-)

I morgen har vi bestilt "Indian River"-tur, med en av de lokale guidene, Alexis. Det ser ut som en sympatisk kar, en av de innfødte som sikkert har lært sin historie!  Jeg gleder meg!
Trude og Jon skal også være med på ekspedisjonen, så dette blir felles glede og opplevelse!

Ellers er alt vel ombord. Vi har hatt en utrolig stille og rolig kveld og natt, vi er tydeligvis kommet til de såkalte "leward islands".


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar