En hilsen fra Bård og Gry

Plutselig - sommeren 2015 fikk vi følelsen igjen, om å være på havet, være en del av elementene, komme inn i båtens rytme og du og du hvor vi savnet det! Så dermed ble det besluttet en litt lengre seilas sommeren 2016.

Det er ikke snakk om de 13.951,9 nautiske mil, og 25 forskjellige land og 145 havner/ankringsplasser vi skulle legge bak oss, som i 2013/2014! Målt distanse ble til slutt 1.499 nautiske mil som er seilasen fra Croatia/Hvar/Vrboska til Spania/Torrevieja.

24 døgn brukte vi på turen, litt lengre tid enn vi planla. Og det var ikke så mange havner vi hadde tid/anledning til å besøke, men Korcula/Croatia, Tropea og Procida / Italia, Mahon / Menorca, Mallorca og Formantera.

Men jeg nådde jobben til avtalt tid, såvidt, og det er jo et poeng :-)

torsdag 11. juli 2013

Stéfanos-krateret på Nísyros!

Jøje meg, dette var en veldig spennende opplevelse!  Tenk i dag har vi gått nede i et krater som er 300 meter bredt og 25 meter dypt. Underlaget føltes mykt (det var hardt) og vi var noe skeptisk der vi gikk på "bunnen". Det sydet og kokte rundt oss og for en stank av svovel! Vi kunne lese at det er gassventiler som slipper ut damp og det virkelig varmet på tærene som stakk ut av sandalene! Jeg måtte pluselig bråstoppe og ikke gå nærmere, tærene ble jo svidd! Leste meg til etterpå at dampen kunne være opp i 98 grader!!
Her ser dere Bård, Marit og Johnny - litt skeptisk... ;-) og lett på tå! Vi hadde lest at overflaten kunne være så varm at sålen på skoene kunne smelte! Våre skosåler var like hel. MEN føttene og skoene måtte ha en solid vask da vi kom hjem. Sandalene våre var helt hvite, likeså tærene!
Slike huller som dette var det mange av! Og der sydet og kokte det! Damp kom opp og det luktet svovel og var gult!  Helt nederst her ser dere en svovelsten. Jeg turde ikke ta den opp, hadde veldig lyst!  Jeg fant meg en liten svovelsten, gul og fin, litt lettere tilgjengelig. Den er vel ombord og det sies at den kan etse hvis den får vann på seg, så jeg bør ha den i en vanntett pose. Ingelinn du får ta den litt nærmere i øyesyn når du kommer ned! ;-)

Hit, men ikke lengre vågde vi å gå! Vi var en god del skuelystene som hadde tatt oss turen til Stéfanos-krateret denne dagen og jeg observerte at alle gikk litt andektig rundt og så. Det var nesten ingen som turde å ta fingrene ned på bakken og kjenne på grunnen.





I årenes løp var det blitt til en bratt sti som førte ned til kraterets sentrum. Her er vi på vei opp igjen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar